Verdt å vite nr. 3

Styreblad

I borettslagsloven og eierseksjonsloven

finnes det enkelte regler om beboers rett til

innsyn i protokoll fra generalforsamlingen

men det er ingen regler som regulerer

i hvilke tilfeller beboer har innsyn i en

styresak.

Borettslagsloven § 13-1 har derimot en

regel om styremedlemmers taushetsplikt.

Opplysninger som er taushetsbelagt kan

styret selvfølgelig ikke gi beboerne innsyn

i. Der opplysningene ikke er taushetsbelagt,

er det i stor grad opp til styret å velge om de

vil gi opplysninger.

I det videre gis derfor først en fremstilling

av hvilke opplysninger som er underlagt

taushetsplikt. Deretter oppstilles noen

utgangspunkter og råd for styrets håndtering

av beboers krav om innsyn i saker som ikke

er underlagt taushetsplikt.

Opplysninger som er underlagt

taushetsplikt

Det følger av borettslagsloven § 13-1 at

tillitsvalgte, dvs. styremedlemmer, har

taushetsplikt om personlige forhold som

styremedlemmene har fått kjennskap til

gjennom lagets virksomhet. Forsettlig

brudd på taushetsplikten kan straffes med

bøter, og kan også føre til erstatningsansvar.

Typiske personlige forhold vil være slikt

som helse og sosiale problemer, slektskap,

familieforhold og økonomi. Som i

eksemplet innledningsvis, skal styret derfor

avstå fra å gi Hansen i 6 A opplysninger om

at hans nabo fikk innvilget søknad om å ha

hund fordi han hadde legeerklæring som

viste til et sosialt behov.

Taushetsplikten gjelder bare de opplysninger

styremedlemmet får gjennom lagets

virksomhet og ikke det vedkommende får

kjennskap til på andre måter, for eksempel

i et privat selskap. Selv om det ikke vil

være brudd på taushetsplikten å dele slik

informasjon, er det viktig å være klar over

at styremedlemskap er et tillitsverv. Dette

innebærer at styremedlemmet bør utvise

forsiktighet med å dele den informasjonen

Advokater fra Svensson

Nøkleby tar opp aktuelle

problemstillinger for

boligselskap i hvert

nummer av “Verdt å vite

KRAV OM INNSYN I OG OPPLYSNINGER

OM STYRESAKER

Boligselskaper

opplever fra tid til annen at beboere krever innsyn i eller opplysninger om saker

behandlet av styret. Det kan tenkes at Larsen i 10 C krever å få se avtalen styret har

inngått med rengjøringsselskapet fordi hun mener trappevasken er dårlig, eller at Hansen

i 6 A mener styret må fortelle hva det «feiler» naboen rett over gangen, siden styret

ga naboen lov til å ha hund, mens han selv fikk avslag på sin søknad.

Kristine A. Aasgaard

Jus-

hjørnet

som han eller hun får kjennskap til i mer

uformelle sammenhenger.

Hvis ingen berettiget interesse tilsier at

opplysningene skal holdes hemmelige, er de

heller ikke taushetsplikt. For eksempel kan

den personen det gjelder ha gitt samtykke

til at opplysningene gis.

Eierseksjonsloven har ingen tilsvarende

bestemmelse om taushetsplikt. Det må

derfor legges til grunn at styremedlemmer

i eierseksjonssameier ikke har en alminnelig

taushetsplikt om den informasjonen de får

i egenskap av å være styremedlemmer. Det

skal likevel utvises varsomhet. For eksempel

kan misbruk av opplysninger til skade for

andre sameiere føre til erstatningsansvar.

Som nevnt over er vervet som styremedlem

er et tillitsverv, og det anbefales derfor at

bestemmelsen om taushetsplikt praktiseres

også i eierseksjonssameier.

Dreier det seg om innsyn i en avtale, må

styret være oppmerksom på at enkelte

avtaler har bestemmelser om at innholdet i

avtalen skal holdes hemmelig. I så fall skal

andre ikke gis innsyn i avtalen. Sjekk derfor

om avtalen inneholder slike bestemmelser,

før beboer ukritisk gis innsyn i avtalen.

Saker og opplysninger som ikke er

underlagt taushetsplikt

I saker der styremedlemmene ikke er

underlagt taushetsplikt, står styret fritt til å

dele informasjonen med beboer. I eksemplet

med avtalen om renhold, kan styret altså

velge å la Larsen få innsyn i avtalen, forutsatt

at det ikke følger av avtalen at innholdet i

den skal holdes hemmelig for andre.

Styret kan også velge å ikke gi beboer innsyn

og opplysninger, eller i det minste be beboer

gi en begrunnelse for hvorfor innsyn ønskes.

Nekter styret beboer innsyn, kan det være

at beboer krever en begrunnelse fra styret.

Da er det tilstrekkelig for styret å henvise til

at saken anses som et styreanliggende.

Beboer som gjentatte ganger krever innsyn

i en sak som styret ikke ønsker å gi innsyn

i, kan også anmodes om å melde saken

til den ordinære generalforsamlingen/

sameiermøtet.

Generalforsamlingen/sameiermøtet er øverste

myndighet i boligselskapet, og kan fatte

vedtak med instruks om at styret gir opplys-

ninger om en konkret sak. Styret vil da være

pliktig til å gi opplysninger og informasjon,

forutsatt at opplysningene ikke er underlagt

styremedlemmenes taushetsplikt.

I denne sammenheng kan det også nevnes

at styret vil være pliktig til å avholde ekstra-

ordinær

generalforsamling/sameiermøte,

dersom minst to sameierne/andelseierne

som til sammen har minst en tiendedel av

stemmene, krever det og samtidig oppgir

hvilke saker de ønsker behandlet

. Krav

om innsyn eller opplysninger kan være en

slik sak.

Oppsummering

Som det fremgår over er det i mange saker

opp til styrets skjønn å avgjøre om beboer

skal gis innsyn og opplysninger. Styret bør

avveie beboers behov for informasjon, mot

hensynet til effektivt styrearbeid. Hvis

styret har grunn til å tro om at Larsen vil

lage merarbeid for styret ved å gis innsyn

i avtalen med rengjøringsselskapet, kan

hun nektes innsyn. Mener hun at styrets

avgjørelse er feil, kan styret henvise

henne til å ta saken opp på ordinær eller

eventuelt ekstraordinær generalforsamling/

sameiermøte.

Boligselskaper brukes her både om

borettslag og eierseksjonssameier.

Se borettslagsloven § 7-9 og eierseksjonsloven

§ 36. Protokoller fra styremøter har beboere

ikke krav på å få se.

Dette følger av borettslagsloven § 7-5 og

eierseksjonsloven § 33.

Lise Maren Brock Tynes - BM Drammen

bragernes torg 1

Tlf. 06001

nordea.no

Nordea tilbyr nominell rente pt 2,80% pa til bo-

rettslag.

I dagens volatile rentemarked har borettslag som har valgt å refinansiere seg hos

oss fått nedjuster renten til markedspris i løpet av året. Det er vi stolte av!!!!

Sameier finansieres etter egne regler. For sameier over 20 leiligheter og lav

belåning kan vi tilby rente på pt. 3,50% pa.

*) Ved et annuitetslån på MNOK 2 over 25 år med nominell rente pt 2,80% pa vil

effektiv rente være 2,85% pa. Totale kostnader MNOK 2,7.

Nordea tilbyr nominell rente

p 2,30% pa til borettslag.

I dagens volatile rentemarked har borettslag som har valgt å refinansiere

seg hos oss fått nedjuster renten til markedspris i løpet av året.

Det er vi stolte av!!!!

Sameier finansieres etter egne regler. For sameier over 20 leiligheter

og lav belåning kan vi tilby en av markedets beste rente.

*) Ved et a nuitetslån på MNOK 2 over 25 år med nominell rente

pt 2,30% pa vil ffektiv rente vær 2,34% pa.

Totale tilbakebetalingskostnader vil være MNOK 2,6.

Lise Maren Brock Tynes - BM Drammen

Bragernes torg 1

Tlf. 06001

nordea.no