I henhold til gjeldende krav fra revisor pålegges NBBO å oppbevare
kopier av protokoller fra styremøtene til våre klienter. Protokollene
kan sendes til boligselskapets regnskapskonsulent via mail eller post,
eller de kan legges ut på Portalen under «Styrerom» - «Dokumenter».
Dersom protokollene legges ut på Portalen, vennligst send mail til
regnskapskonsulenten med informasjon om dette. Innsending av
protokoller er noe vi stadig må minne om. Lag en rutine på det i
styret, så slipper vi å purre på dem.
De som ikke har sendt inn protokoller så langt i år bes gjøre det
omgående, da revisor vil kontrollere dette under høstrevisjonen.
I forbindelse med vedlikeholdsprosjekter er det viktig at
regnskapskonsulenten får status for prosjektene ved årsskifte.
Send informasjon så snart som mulig i januar om fremdriften i
prosjektene. Det er også behov for en skriftlig vurdering av hvor
stor del av prosjektet som er rent vedlikehold, og hva som eventuelt
skal behandles som en påkostning. Denne vurderingen må utføres
før prosjektet starer opp, siden fakturaene må bokføres korrekt
gjennom hele prosjektet. Det bør gjøres av en profesjonell aktør,
f.eks NBBO Byggtek AS, eller leverandøren av tjenestene. Slik
sikres korrekt behandling av prosjektene i regnskapet.
Refusjon av utlegg legges nå ut på Portalen for godkjenning på
lik linje med leverandørfakturaer. For å få til det er vi avhengige
av at dere benytter «skjemaet refusjon av utlegg via Portalen»
som ligger på NBBOs nettsider. Fyll ut skjemaet nøye, vi trenger
alle opplysninger hver gang. Send skjema, samt kvitteringer, til
regnskapskonsulenten. Kvitteringene kan gjerne skannes slik at alt
kan sendes via epost. Det er ikke behov for å attestere direkte på
kvitteringene lenger. Alt går nå via godkjenningen i Portalen. Husk
bare på at det ikke er mulig å godkjenne sitt eget utlegg.
Styreprotokoller
– igjen…..
Status vedlikeholds-
prosjekter
Refusjon av utlegg
10
Styreblad
Styreblad
11
01.01.15 innførte myndighetene en ny rapporteringsordning for
å få informasjon om arbeidstakere og lønn, a-ordningen. Lønn
rapporteres nå hver måned ved innsending av a-melding til Altinn.
I denne filen ligger alle opplysninger om ansatte, samt grunnlag
for arbeidsgiveravgift og forskuddsskatt. Arbeidsgiveravgift og
forskuddsskatt betales 6 terminer årlig som tidligere.
Lønns-/trekkoppgaver utgår og vil fra 2015 bli erstattet med en
kvittering som viser oppsummering av lønn/honorar gjennom året.
Denne kvitteringen sendes ut til alle som har mottatt ytelser i 2015.
Skatteetaten, NAV og SSB innhenter sine opplysninger i Altinn.
Det medfører ingen endring i håndteringen av lønn ute i lag og
sameier. De nye rutinene blir utført ved vår lønnsavdeling, og
eventuelle spørsmål vedrørende a-ordningen kan rettes dit.
I forbindelse med den nye rapporteringen har det skjedd en
endring i forhold til oppgavene nevnt i «fullmakt elektronisk
oppgaveinnlevering». Punktet om signering og innsending av
terminoppgave og årsoppgave i fullmakten erstattes nå med
signering og innsending av a-melding.
Endring i
rapportering av lønn
og andre ytelser
Når styret behandler budsjettet for neste år er det særlig postene knyttet til vedlikehold
som er vanskeligst å fastsette. Ofte møter styret et ønske fra andels- eller seksjonseiere om å holde
felleskostnadene nede, og velger av den grunn å justere vedlikeholdsbudsjettet ned.
– Det mange kanskje glemmer er at konsekvensene av å holde
vedlikeholdsbudsjettet nede kan bli store for fremtidens eiere.
Hvis man velger bort jevnlig vedlikehold, eller ikke sparer opp
midler til større vedlikeholdsprosjekter vil felleskostnadene før eller
siden måtte øke betraktelig. Derfor har vi i NBBO som prinsipp
at de som bruker bygningsmassen i dag, skal betale for slitasjen
den påføres gjennom året. På den måten vil felleskostnadene bli
rettferdige over tid, forklarer forvaltningskonsulent Elin Grønvold.
Styret som har ansvaret
Hun understreker imidlertid at selv om NBBO ønsker å påvirke
styrene til å tenke på denne slitasjen, er det til syvende og sist styret
som sitter med det siste ordet når de fastsetter felleskostnadene for
neste år.
– Vi oppfordrer styrene til å tenke helhetlig og ha et fokus på kvalitet
og langsiktighet i vedlikeholdet. Da er det viktig at styret har gjort
seg godt kjent med bygningsmassen og de behovene som vil dukke
opp. Kjenner man til kostnadene som vil komme, vil man også ha
gode argumenter når eiere spør om hvorfor felleskostnadene settes
slik de gjør.
God informasjon sikrer forståelse
NBBOs erfaring er at den enkleste måten å sikre en god kvalitet på
vedlikeholdet over tid, er å gjøre flest mulig kjent med de planene
som legges.
– Vår opplevelse er at eierne har lettere for å akseptere nivået på
felleskostnadene når styret fokuserer på vedlikeholdet og er åpne
om sine planer. God informasjon gjennom hele året er viktig. Og
i tillegg kan årsmøtet brukes aktivt for å gjøre opp status og legge
frem planer for de neste årene, fortsetter Grønvold.
Strategi for vedlikeholdet
Mange styrer opplever kanskje at de ikke har den nødvendige
kompetansen til å vurdere vedlikeholdsbehovet, og at det derfor er
vanskelig å estimere kostnader knyttet til de ulike oppgavene.
– Vårt mål er å gjøre dette arbeidet så enkelt som mulig. Ønsker
styret å ta tak i vedlikeholdet tilbyr vi derfor et kostnadsfritt
kartleggingsmøte. Hvor vi i samarbeid med styret får kartlagt
ambisjonene, og samtidig forsøker å skape en forståelse av
at riktig vedlikeholdsintervall forlenger levetiden på de ulike
bygningskomponentene. Møtet ender opp i et referat, og et forslag
til en strategi for vedlikeholdet som styret kan jobbe videre med,
avslutter Grønvold.
Tenk langsiktig i budsjettarbeidet
Tekst:
Lars-Johan Solheim