18-19 / 76
Overgangen til PC var stor
Grethe mottok Fortjenstmedaljen
Grethe sammen med Byggtek-gutta
Turbo-type = rask på skrivemaskin
Mars 1965: 19 år gammel er Grethe i ferd med å avslutte utdan-
nelsen på Gjerdes Handelsskole. Samtidig er Drammen Boligbyg-
gelag i vekst, og direktør Erik Tyribakken er på utkikk etter sekretær.
Han trenger noen som kan skrive navn på konvolutter, som har
pen skjønnskrift, og som kan ta imot en og annen kunde i reseps-
jonen. Tyribakken bestemmer seg for å ta kontakt med handels-
skolen, og be om en anbefaling fra avgangskullet.
- I klasserommet får jeg direkte beskjed fra læreren om å ta turen til
Drammen Boligbyggelag, som vi het den gangen. Så gjorde jeg det,
og etter en samtale med Tyribakken, fikk jeg ganske raskt tilbud
om jobb. Jeg kunne begynne allerede uken etter, sa han, og den 15.
mars 1965 hadde jeg min aller første arbeidsdag for boligbyggelag-
et, minnes Grethe, som kaller det hele for ren flaks.
- Det var jo ikke vanlig å utlyse stillingsannonser på den tiden, så
jeg var jo veldig heldig!
EN ROLIG START
Lenge telte Drammen Boligbyggelag kun fem ansatte. Grethe
beskriver de første årene som ”periodevis veldig stille”.
- Vi kunne jo sitte og vente på at det skulle komme folk. Så fort en
kunde kom innom, så slåss vi nærmest om hvem som skulle gå ut
i resepsjonen, ler hun.
- Og så lenge det var rolig, fikk vi lov av sjefen til å strikke og gjøre
håndarbeid i arbeidstida. Men kom det folk, ja da måtte vi sprette
opp og smile med en eneste gang!
Så stille kunne det være, at Grethe ba regnskapsføreren om lov til
å skrive ut sjekker. Hun ville gå rundt i byen for å betale regninger.
- Vi sendte ikke regningene i posten den gangen, og vi betalte dem
ikke i banken. I stedet ble jeg sendt ut til alle firmaene her i byen,
for å betale regningene direkte. Så da regningene skulle betales, ble
det bytur på meg, og det likte jeg veldig godt, smiler Grethe.
Men ekstra stas var det å få lønning. Da direktøren gikk ut døra
med en stor og tom veske under armen, visste de ansatte at han
18
NBBO
Nedre Buskerud Boligbyggelag
NBBO
Nedre Buskerud Boligbyggelag
19
PORTRETTET
PORTRETTET
kom tilbake fra banken med kontanter.
- Jeg startet med en månedslønn på 700 kroner. I tillegg fikk jeg
dekket reiseutgiftene mine som var på 90 kroner i måneden. Det
var ikke noe dårlig lønn på den tiden det, sier Grethe.
BOLIGBYGGELAGET I UTVIKLING
Sakte, men sikkert, begynte byggevirksomheten å ta seg opp i
Drammen. På 50- og 60-tallet var etterspørselen etter boliger stor,
og Drammen Boligbyggelag satset på bygging av stadig flere høy-
blokker. Grethe fulgte byutviklingen med stor interesse, samtidig
som tidene forandret seg raskt. Etter hvert gikk Grethe fra å skrive
alle sjekker og brev for hånd, til å lære seg skrivemaskin og senere
data. Og det er nettopp den tekniske utviklingen som har bydd på
flest utfordringer, synes Grethe.
- Vi brukte jo stensil før i tiden, og det var jo noe skikkelig klin-
eri. Det er helt latterlig å tenke på! Alle medlemskap, alle brev,
alle prosjekter, alle sjekker og all annen informasjon ble skrevet for
hånd og lagt i permer. Heldigvis har jeg alltid vært veldig glad i å
skrive, så sånn sett gjorde det meg ikke noe, men klart det har blitt
mye enklere nå, sier hun, og tenker med skrekkblandet fryd tilbake
på da datamaskinen kom.
- Den verste forandringen var absolutt da vi skulle gå fra kulehode
og rettetast, til dataskjerm og tastatur. Det var vanskelig! Men vi
fikk jo kurs og tett oppfølging hele veien, så det gikk jo heldigvis
greit!
Grethe Enger
”DEN 15. MARS 1965
VAR MIN FØRSTE
ARBEIDSDAG FOR DBBL”
Et bilde fra dagens kontor
Grethe møter arbeidsdagen med et smil
Grethe steppet opp som magedanserinne i en alder av 61.
Bildet av henne henger fortsatt på teknisk avdeling.