Interiør
arkitekten
26
NBBO
Nedre Buskerud Boligbyggelag
NBBO
Nedre Buskerud Boligbyggelag
27
Gode uterom er imidlertid ikke alltid lett
å skape. Ute har vi helt andre hensyn som
må tas enn inne. Vi har uteplassens orient-
ering og med det følger vær og vind, ønsker
om sol og skygge. Ikke sjeldent har vi også
større utearealer som gjør det vanskelig å
skape den intimiteten man gjerne ønsker.
I slike tilfeller er det viktig å skape en sone
eller flere som oppleves som definerte rom
eller imaginære rom. Det er opplevelsen av
uterommet som skaper rammen for trivselen.
Dersom et nytt uterom skal planlegges er
det viktig å bruke tid og tenke nøye gjennom
plassering og størrelse. Hvilke funksjoner
skal inn og hvordan er disse tenkt brukt?
Hvor mye og hva slags vedlikehold kan ak-
septeres for å få den uteplassen man ønsker?
UTEPLASSENS ORIENTERING:
Ideelt sett bør den ligge i tilknytning til
boligen, for enkel tilgjengelighet. Den bør
være mest mulig i le for vind og disponert
for rikelig med sol, men også ha mulighet
for skygge. Utsyn er gjerne ønskelig om en
har utsikt, husk imidlertid at jo høyere en
uteplass ligger, jo mer innsyn har den også.
UTEPLASSENS VEGGER
- VERTIKALE FLATER:
Uteplass i tilknytning til boligen har
naturlig en eller flere vertikale flater som
avgrenser arealet og er enklere å gjøre intime
enn mer frittliggende uteplasser.
Friere rom kan avgrenses og defineres på
mange måter. Det kan være levegger, es-
palier eller gjerder, men også hekker eller
ulike varianter av beplantning. Planter i
potte eller fastere kasser kan fint benyttes
til sonedefinering. Plassen kan også være
nedsenket i terrenget, slik at høydeforskjellen
danner rommet og skaper lunhet. Den kan
avgrenses av lave murer eller gressvoller.
Dersom naturlige vertikal avgrensninger
ligger i det eksisterende terreng er det fint
å utnytte.
UTEPLASSENS GULV
– HORISONTALE FLATER:
En uteplass kan gjerne fordeles på flere
nivåer, hvor de ulike funksjonene fordeles
hensiktsmessig. I overgang til hage eller
naturtomt er gjerne en tilpasning til terrenget
mykere og det peneste. Materialvalget
avhenger av flere faktorer; økonomi, ønsket
vedlikehold og plassering. Det kan for ek-
sempel være tre, stein, mur, flis, kompositt,
men det kan også være en kombinasjon av
flere. Ved kombinasjon av flere dekkemateri-
aler er det lettere å definere ulike soner, hvor
beplantning også kan være en integrert del.
UTEPLASSENS TAK –
VOLUMAVGRENSER:
Et tak eller overbygning til en uteplassen
har gjerne flere funksjoner. Et tett tak vil
skjerme mot regnet og gi mulighet for skygge,
likeledes vil et seil eller en markise være en
fleksibel regulering ifht disse funksjonene.
En luftigere konstruksjon som pergola med
eller uten beplantning er en mulig løsning
dersom en ønsker å bare definere rommet.
SKAP DITT EGET UTEROM
Endelig er den her; den varme og deilige årstiden som vi har lengtet etter.
Tiden hvor vi kan nyte late soldager og lune sommerkvelder ute. Aller helst tilbringer vi
denne tiden på vår egen uteplass. Disse ekstra kvadratmeterne som kan bidra til
større oppholdsareal er derfor viktig å utnytte godt.
” … DET ER OPPLEVELSEN
AV UTEROMMET SOM SKAPER
RAMMEN FOR TRIVSELEN … ”
INTERIØR
arkitekten
Foto: Jan Indrehus
I hvert nummer av NBBO sitt medlemsblad vil interiørarkitekt Trine Hjelle
komme med innspill og tips til deg som er interessert i farge, materialbruk, volum,
planløsning og valg av møbler til hjemmet ditt.
UTEPLASSENS MØBLERING:
Utover å definere hvilke funksjonerman ønsker
å dekke, så er det kun fantasien (og den kjede-
lige økonomien) som setter begrensningene.
Her er alt lov; det må ikke være samme lounge-
eller spise- gruppe som mange andre har. Det
kan også være en kombinasjon mellom faste og
løse enheter, eller at trapper og nivåforskjeller
utgjør sitteplassen eller solsengen.
Med litt kreativitet og nevenytte kan en
også fint produsere sitt eget utemøblement,
være seg paller, trekasser, leca-blokker etc.
som gjenbrukes eller at det hele bygges
fra grunnen av. Det viktigste er at det blir
funksjonelt, men også helhetlig, og at de
tekstile enhetene enkelt kan tas inn eller
oppbevares tørt ute.
Det finnes også tepper for utendørsbruk
(helårs) av gummi og tilsvarende materialer
som fint kan være bidragsyter til det imaginære
rommet.
UTEPLASSENS FARGER:
Disse ekstra kvadratmeterne forholder seg
til sommerhalvåret, den lystige årstiden;
ikke vær redd for å ta i bruk farger! Og da
gjerne friske farger i en god og harmonisk
helhet, det skaper stemning og glede.
UTEBELYSNING:
Den intime og samlende følelsen ute skaper
vi best ved lav belysning, ikke gjennom
den som faller fra taket. Om uteplassen er
på planleggingsstadiet kan det være lurt å
integrere lys i dekket og/eller bruke pullerter.
Veggarmatur plassert lavt på vegg, rek-
kverk og gjerder gir også godt dempet lys.
Tenk at du ikke skal sjeneres av lyset når
du sitter. Det finnes også mange spennende
solcelle-lamper som enkelt kan plasseres ut
på uteplassen eller stikkes i jorden. De kan
være et fint supplement til mange stormlyktene
vi gjerne bruker, nettopp for å skape denne
stemningen.
Det optimale bonusen med lav belysning er
muligheten til å oppleve stjernehimmelen,
når lysforurensingen reduseres kan vi faktisk
se dette fantastiske skuet.
Skap ditt eget uterom, finn din favoritt-
stjerne og nyt sommernatten.
Foto: Espen Grønli
Foto: Espen Grønli
Foto: Espen Grønli
Tekst:
Trine Hjelle
Foto:
Espen Grønli og privat