12-13 / 76
12
NBBO
Nedre Buskerud Boligbyggelag
Som følge av sammenslåingen fikk Drammen dekt et stort behov
for tomter til boligbygging. For første gang lå forholdene til rette
for en samlet utbygging av et større tomteområde. Ideen om en
storutbygging med blokkbebyggelse ble lansert så snart planene for
sammenslåingen av Drammen og Skoger var klare, og regulerings-
planen ble behandlet i de kommunale organer våren 1965. Allerede
på høsten samme år kunne bystyret vedta en reguleringsplan med
27 ordinære blokker og høyblokker hvor det til sammen skulle bli
plass til 1539 leiligheter.
MANGLENDE RESSURSER FØRTE TIL SAMARBEID
MED NBBL
Etter at reguleringsplanen var utarbeidet, meldte DBBL sin interesse
som utbygger, og ønsket samtidig å ta hånd om opparbeidelsen
av arealet med bygging av veier og kloakkledninger. Prosjektet var
imidlertid en for stor oppgave for DBBL alene, både teknisk, ad-
ministrativt og økonomisk sto man overfor utfordringer som var
langt større enn det man hadde ressurser til å klare. Noe som førte
til at til at man inngikk et samarbeid med Norske Boligbyggelag
(NBBL) om hele Fjell-prosjektet.
STØRSTE PROSJEKT GJENNOM TIDENE
Første og annet byggetrinn omfattet Fjellhagen borettslag i søndre
del av utbyggingsområdet. Denne utbyggingen med 16 lavblokker
og punkthus ga 550 leiligheter og er fortsatt det største enkeltprosjekt
bygget for DBBL gjennom tidene. Borettslaget kunne flytte inn
i perioden fra 1967 til 1971, og de neste byggetrinnene fulgte
fortløpende. Punktumet for boligbyggingen ble ikke satt før Fjell-
dalens tre lavblokker var innflyttingsklare i 1976. Da hadde man i
løpet av 10 år fullført 1509 leiligheter.
STORT BEHOV FOR PARKERINGSPLASSER
Boligbyggingen var kommet godt i gang før man for alvor begynte
å legge forholdene til rette for biler og barn. Det var nemlig liten
tvil om at prosjektets omfang kom til å føre til at det ville vrimle
av begge deler. Problemet ble tydelig ved innflyttingen i Fjellhagen,
hvor de fleste familiene hadde minst en bil, men mange hadde ikke
fått parkeringsplass. Resultatet ble at biler sto parkert i tette rekker
langs gatene. Selv om det var krav om én biloppstillingsplass per
leilighet i reguleringsplanen, tok det mange år før dette kom i orden.
Det var også slik at det hadde blitt mer og mer vanlig at det ikke
bare var faren i huset som hadde bil men også en voksen sønn eller
datter. Så man så tidlig at behovet for parkeringsplass ville bli større
enn det reguleringsplanen la opp til. Noe som blant annet førte til
opparbeidelse av et større antall parkeringsplasser på bakkeplan i
1972.
BILBRUKERNE VAR IKKE ALENE OM Å BLI
NEDPRIORITERT PÅ FJELL
Også barna led av et raskt utbyggingstempo med manglende planer
for utomhusanleggene. Lekeplasser var ikke opparbeidet, og ble
etterlyst på generalforsamlingen i 1971, fire år etter at de første
beboerne flyttet inn. Først året etter ble det anlagt grøntområder
for lek og trivsel.
Det var heller ingen tvil om at den store utbyggingen satte store
krav til kommunen. I første omgang var det behov for en ny barne-
skole og to nye barnehager. Likevel klarte ikke kommunen å etablere
infrastrukturen i tide, i fire-fem år manglet bydelen skikkelige
internveier, et tilfredsstillende skoletilbud og offentlige møtesteder.
Først i 1972 ble Fjell skole tatt i bruk, samme året som gatene på
Fjell omsider ble asfaltert.
EN HEL LITEN BY
Hvis vi tar med dem som bodde i umiddelbar nærhet av utbyg-
gingsområdet, kunne vi telle nærmere 10.000 mennesker. Fjell ville
altså bli på størrelse med en mindre østlandsby og det var behov
for et rikt utvalg av tjenester, velassorterte butikker, fritidstilbud
og god kommunikasjon til arbeidsplasser, videregående skoler og
sentrum. Derfor var det ikke nok bare å planlegge 1500 boliger,
det måtte planlegges en hel by. Selv om det ble innviet et forret-
ningssenter med variert tilbud i 1976, vil nok de fleste innrømme
at det ble lagt for liten vekt på denne delen av utbyggingen, både
fra kommunens og DBBL sin side.
Tekst:
Lars-Johan Solheim
- DBBL BYGGER
EN BYDEL
Samtidig med utbyggingen av Åssiden dukket det opp nye tomteområder når landkommunen
Skoger ble slått sammen med bykommunen Drammen i 1964.
Fjell
NBBO
Nedre Buskerud Boligbyggelag
13
Utbyggingen av Fjell er fortsatt den dag i dag det største utbyggingsprosjektet til NBBO.
Gårdsbruk må vike for blokker på Fjell.