13 / 76
NBBO
Nedre Buskerud Boligbyggelag
13
Oppfinnsomhet og fremtidstro preget
50-tallet. Hjemmet skulle være en praktisk
og hyggelig ramme rundt familielivet. For
alt dreidde seg rundt kjernefamilien, og
man skilte seg nødig ut. Om morgenen dro
fedrene på jobb med trikk og buss, mens
mor var hjemme med barna og husstellet.
Barnehager var omtrent ikke eksisterende, og
far satte sin ære i å kunne forsørge familen.
Parolen “Liberating the housewife” hadde
en noe annen betydning enn i dag. Det
handlet om å skaffe husmoren en enklere
hverdag, med tekniske hjelpemidler som
magasinkomfyr, mixmaster og kjøleskap.
Når far kom hjem, disket hun opp med
hjemmelaget middag og vafler til kaffen.
Om kvelden benket hele familien seg rundt
radioen, enten det var skøyteløp, ønske-
konserten eller spennende radioteater som
Dickie Dick Dickens.
Men i dette trygge, etablerte familielivet
spirte også en helt ny ungdomskultur, som
ville noe mer. James Dean var rotløs, Elvis
sang ut sine lengsler, og Marlon Brando var
som et dyr i bur. De introduserte jeans og
t-trøye, men dette var ikke noe far kopierte.
Jentene gikk fortsatt i kjole. Audrey Hepburn
var et friskt pust med hestehale, Marilyn
Monroe farlig uten å vite det helt selv, og
Elisabeth Taylor kjempet tappert mot for-
stokkede menn på filmlerretet.
BOLIGMANGEL OG DRABANTBYER
Mange manglet bolig, så det gjaldt å byg-
ge billig og raskt. Det urbane bylivet var
lite verdsatt. Kafeer fantes knapt, og om
kvelden lå gatene ganske øde. Folk ville
vekk fra mørke bygårder og skitne gater
til nybygde blokker i utkanten, der det var
lys, luft og nærhet til naturen. Drabant-
byen skulle bli den ideelle boformen med
både byens og landets fordeler. Lambertseter
utenfor Oslo var den første som syntes i
landskapet. Goder som bad med vannklosett,
moderne kjøkken og veranda ble satt stor
pris på.Folk var mer opptatt av sunnhet og
hygiene enn av skjønnhet. Estetiske verdier
ble ignorert, og fine, gamle bystrøk brutalt
revet for å få plass til moderne blokker.
DET NYE KJØKKENET
Mor ønsket seg først og fremst et moderne,
lettstelt kjøkken. Kjøkkenet i de nye
leilighetene var smalt og lite, men fullt av
tekniske nyvinninger som kjøleskap og ma-
gasinkomfyr, mixmaster og brødrister.
Innredningen hadde skrå overskap med
praktiske skyvedører og tørkerist til oppvasken.
Kjøkkenet var arbeidsplass, ikke koseplass.
For at mor skal kunne yte maksimalt må
skrittene hennes være få og effektive. Spise-
bordet var lite, og helst i det nye vedlike-
holdsfrie materialet Respatex. Var det i tre
ble det dekket med en voksduk. Dette var
familiens daglige spiseplass. En spisestue
ble bare brukt når det kom gjester.
SCANDINAVIAN DESIGN
Hos skandinaviske møbeldesignere fant de
nye funksjonalistiske ideene et harmonisk
uttrykk. Scandinavian Design ble et kval-
itetsmerke for enkle møbler, særlig stoler, der
selve utformingen av rygg og sete gjorde
stolen komfortabel, ikke bløte puter. Til
produsentenes glede kunne de nye møblene
I 1952 ble det slutt på rasjoneringen og varemangelen etter krigen. Vi kunne spise bananer, drikke coca
cola og kjøpe maling igjen. Nå skulle krigens gråhet fjernes med ny
optimisme og sterke farger.
NBBO FEIRER
70år
INTERIØR
PÅ
50-TALLET
Tekst:
Informasjonskontoret for farge og interiør
Bilder:
Nina Stand, GV-press og produsentene.