11 / 76
NBBO
Nedre Buskerud Boligbyggelag
11
I april er det 70 år siden en komité ut-
sprunget av Drammen Leieboerforening
og Buskerud faglige samorganisasjon
inviterte til åpent møte på Avholdsfolkets
hus i Drammen. Dette skjedde i en tid
hvor det var stor boligmangel i landet.
Og formålet med møtet var å danne et
boligbyggelag. Arkitekt Karsten Boysen
fra Oslo var spesielt invitert til å holde
foredrag om dette emnet.
Boysen understrekte i sitt foredrag at bolig-
problemet må løses på kooperativ basis og
finansieres med lav rente i statens Huslåne-
bank. Formålet med boligbyggelaget var
å få i stand en rasjonell produksjon av
hus eller leiligheter til den store masse av
boligsøkere. Den enkelte familie hadde
vanskelig for å reise bolig, alene, men når
mange gikk sammen, ville det hele gå lettere.
Boligbyggelaget skulle tuftes på fellesskap
og solidaritet.
Etter foredraget ble det en livlig debatt hvor
blokkbebyggelse ble satt opp mot boliger
der hver familie hadde eget hus med hage.
Boysen så fordeler med begge boformene,
men hevdet at blokkene var spesielt for-
delaktige for husmødre, fordi det her var
ordnet med barnehager, fellesvask og andre
praktiske løsninger.
Deretter ble det holdt en konstituerende
generalforsamling for Drammen
Boligbyggelag, som i dag heter Nedre Buskerud
Boligbyggelag. Generalforsamlingen ble ledet
av Andreas Narvesen og tjue personer var
tilstede som stiftere.
I løpet av uken som fulgte var styret kon-
stituert. Harald Solumsmoen ble ansatt
som første forretningsfører, og han betjente
kontoret som lå i Folkets Hus med kontortid
hver fredag fra kl. 19 til 21.
NBBO var klar for den første bygge-
oppgaven. Forventingene var store blant
entusiastiske medlemmer, men også blant
boligsøkende som satt på gjerdet og ventet
på resultater.
RIMELIGE FAMILIEBOLIGER I
STORT ANTALL
Det var på Bangeløkka de første boligblokkene
skulle bli reist. Borettslaget Lærums gate
1 og 3 med 24 leiligheter hver sto ferdig i
1949. Disse bygningene ble oppført etter
de nyeste teorier for byplanlegging, hvor
det var viktig å bygge rimelige familieboliger
i et stort antall.
STRENGE MAKSIMUMSGRENSER
SKAPTE NYE UTFORDRINGER
En typisk NBBO-bolig fra denne tiden
hadde tre rom, kjøkken og bad med et netto-
areal på rundt 60 kvm. Siden Boligdirekto-
ratet hadde en streng maksimumsgrense
på 80 kvm bruttoareal (inkludert andel av
trapperom, fellesareal, osv.), var det ingen
enkel sak å konstruere praktiske 3-roms
leiligheter.
Den smale gangen som forbinder rommene i
de tidligste leilighetene skaper nok hodebry
for flyttefolk den dag i dag, og det er tvil-
somt at en moderne leilighet i dagens bolig-
marked hadde blitt avskåret med et baderom
på kun 2,6 kvadratmeter og et kjøkken på
maks ni kvadratmeter.
KVOTEREGULERINGER PÅ
BYGGEVARER
På denne tiden opplevde byggemarkedet
en enorm etterspørsel, og alt som kunne
produseres ble solgt. Det var faktisk så ille
at det var kvotereguleringer på alt fra ar-
meringsjern til teglstein, og derfor tok det
lang tid før boligbyggingen kom ordentlig
i gang.
Behovet var imidlertid prekært, og presset
på politikerne og NBBO var enormt. Når
byplansjefen gjorde opp status i lokalavisen
Fremtiden i 1954 hadde hele 1200 familier
behov for leiligheter, og det ble jobbet
intenst med å klargjøre tomter og få finansiert
prosjekter.
Som følge av at Åssiden ble en del av Drammen
i 1951 fikk man en løsning på en ellers
håpløs tomtesituasjon, men mangelen på
arbeidskraft og materialer utgjorde fortsatt
en voldsom propp i systemet.
UTBYGGINGEN PÅ KOBBERVIK
Utbyggingen på Kobbervik var et resultat
av at NBBO og Drammen Kommune i
1956 inngikk en avtale hvor kommunen
overlot den sosiale boligbyggingen til bolig-
byggelaget mot å få disponere en andel av
leilighetene. Utbyggingen ble på mange
måter den første prøven på et samarbeide
som ville vare i mange tiår.
På årsmøtet i 1954 ble utbyggingen av
Kobbervik Borettslag med fem lavblokker
vedtatt gjennomført, og det viste seg at
prosjektet ble overraskende rimelig. Inn-
skuddet var riktignok på 5100 kroner, men
da var også et omfattende kjøleanlegg in-
kludert. Uten dette anlegget ville blokkene
hatt et innskudd på 3900 kroner.
1946 - 1960 - Fra idé til blokkbebyggelse
DBBLs første boligblokker ble reist i
Lærums gate 1 og 3 på Bangeløkka
i 1949. Husene er tegnet av
byarkitekt Gulden etter forbilde
av kommunens blokker på Sør-
byløkka
Punkthuset representerte noe
helt nytt i lokal boligbygging. Det
omstridte prosjektet for Solhøgda
borettslag sto ferdig i 1960 etter
arkitekt Robert Bjørkas tegninger. I
forgrunnen en av de tre blokkene
til Solplassen borettslag fra
samme tid
Avholsfolkets hus hvor Drammen
Boligbyggelag ble stiftet
NBBO FEIRER
70år