6-7 / 72
6
NBBO
Nedre Buskerud Boligbyggelag
NBBO
Nedre Buskerud Boligbyggelag
7
SLIK LASERTE VI VEGGER
Veggene ble svampet eller lasert for å få
mønster og fargespill. To mer eller mindre
forskjellige farger ble malt over hverandre,
den øverste så tynt at underlaget syntes igjen-
nom. Underlagsfargen var billig vannbasert
maling som ble malt jevnt på veggen.
Fargen over måtte være tynnere og tørke
langsommere. Man kunne bruke ferdig-
farget lasurolje eller klar, der man blandet
i fargepulver selv. Når toppfargen skulle
males, var det best å jobbe to sammen. Den
ene gikk foran og malte på vanlig måte,
mens den andre kom etter og lagde mønster
i malingen med grov pensel, brettede filler,
krøllete plastpose, svamp, børste eller hva
man syntes ga finest effekt.
SLIK BLE SKAPENE MALT
Utgangspunktet var helt vanlige, glatte
overskap uten fyllinger. Først fikk skapene
nye profilerte lister i topp og bunn, som
gjorde inntrykket mer gedigent. Skap-
dørene ble malt gule med en rød ramme
rundt, deretter svampet over med bonderød
farge tynnet i lasurolje. Etterpå ble alt inn-
satt med en spesiell krakeleringslakk, som
lagde små sprekker i overflaten slik gamle
malerier og møbler har. Denne overflaten
ble patinert ved å stryke over med brun olje-
maling fra tube. Malingen la seg i sprek-
kene, men ble tørket av på resten. Tilslutt
ble skapene lakkert.
90-ÅRENE I NORSK MØBELDESIGN
Dette er tiåret da norsk design utviklet seg
mot å bli “grenseløs”. Inspirasjonen ble in-
ternasjonal selv om man fortsatt så norske
holdninger og referanser. Norsk design
utviklet seg i et omfang, en bredde og en
kvalitet som ingen tidligere epoke. Bruken
av profesjonelle designere økte, og førte til
en blomstring rundt årtusenskiftet. Mot-
kreftene var økende ensretting i møbelhan-
delen, større prispress og billig import fra
lavkostland.
KONTRASTER PÅ KINO
Det var stor kontrast mellom de amerikanske
kassasuksessene der ingen effekter var uprøvd,
som Titanic (1997) og Jurrasic park (1993),
og nye eksperimenter der man gikk den helt
andre veien. Dogmefilm ble introdusert på
filmfestivalen i Cannes i 1995, ledet av de
danske regissørene Lars von Trier og Thomas
Vinterberg. Den skulle være en motvekt
mot kommersialiseringen og det store fok-
uset på effektmakeri, og flytte fokuset over
på den gode historien. Regissørene måtte
skrive under på “dogmer” som blant annet
gikk ut på at filmingen måtte gjøres på stedet
og handlingen foregå her og nå. Musikk
kunne ikke brukes om den ikke allerede
fantes der det ble filmet. Kameraet måtte
være håndholdt, og kunstig lys var ikke
tillatt. De mest kjente dogmefilmene var
Vinterbergs “Festen” og Triers “Idiotene”.
MUSIKK SKAPTE MOTE
Breakdance, som oppsto i de fattigste
delene av New York på 60-tallet, ble nå
en del av hiphopstilen. Det ble tøft også
for gutter å danse. For når man snurret
rundt på hodet på asfalten kunne ingen
påstå at det var jentete. Rap ble en ny
musikksjanger som skapte mye bråk på
grunn av voldelige tekster. Tilhengerne
hadde egne moter inspiret av gangsterne
på 1930-tallet og fengselsklær. Saggebukser
hadde sin bakgrunn i forbudet mot belter i
amerikanske fengsler.
Også utenfor dette miljøet skulle buksene
sitte lavt på hoftene, ofte for å vise frem
den nye piercingen i navlen. Nordmenn var
særlig ivrige når det gjaldt å ta opp trenden
med piercinger og tatoveringer.
TYPISK FOR 90-ÅRENE
TV og PC tar stadig mere tid
Vi reiser ofte og lengre
Kjøkkenet vokste - veggen mot
stuen ble fjernet
Møbler skal se “gamle” ut
Veggene ble svampet og lasert
Norsk møbeldesign blir “grenseløs”
Stor kontrast mellom kinofilmer
Rap-sjangeren skapte mye bråk
Piercinger
Buksene lavt på hoftene