10-11 / 72
10
NBBO
Nedre Buskerud Boligbyggelag
NBBO
Nedre Buskerud Boligbyggelag
11
Artiklene har tatt dere med på en reise i
en tid hvor boligmangel var et høyaktuelt
tema, og NBBO kunne ikke ferdigstille
boligprosjekter raskt nok til å dekke etter-
spørselen og det var ikke uvanlig at tosifret
ansiennitet på medlemskapet var nødvendig
for å få tildelt bolig.
Etter hvert som vi nå beveger oss inn i
90-årene har det skjedd store omveltninger
i boligmarkedet. Prisreguleringen som tid-
ligere hadde ført til at borettslagsleiligheter
ble omsatt til en fast maksimalpris ble i
løpet av 80-årene opphevet, og det var nå
markedet som satte prisen. Dette førte til
en voldsom prisvekst på midten av 80-tallet,
samtidig med at det ble vanskeligere å
omsette borettslagsboliger. For å friste
eventuelle kjøpere, ble mange leiligheter
avertert med gratis husleie i et år eller andre
tilleggsytelser. Likevel ble mange leiligheter
stående tomme i månedsvis.
Når det kommer til DBBL sin byggevirk-
somhet ble den preget av at det ikke lenger
var store utbyggingsområder tilgjengelige,
og samarbeidet med kommunen om til-
deling av tomter var på vikende front. En
naturlig konsekvens ble at utbyggingen i
denne perioden bestod av mindre prosjekter
spredt rundt hele byen.
URBAN BOLIGBEBYGGELSE
På midten av 80-tallet ble det tydeligere at
folk ønsket å bo i sentrum, men tilbudet var
lite i forhold til etterspørselen. Med utgangs-
punkt i medlemmenes store interesse for
sentrumsnære leiligheter, var det naturlig å
arbeide for større boligprosjekter i sentrum.
Det første urbane boligprosjekt var faktisk
Borettslaget Tordenskiolds gate 51 i 1962.
Det skulle imidlertid gå 25 år før NBBO
igjen prøvde seg med sentrumsbebyggelse.
Da ble det til gjengjeld satset på to sentrale
prosjekter på Bragernes og på Strømsø.
INNSKUDD PÅ 275.000 KRONER
På Bragernes ble det gamle Folkets Hus i
Hauges gate revet. Etter at tomten hadde
ligget brakk i flere år fikk NBBO tilgang
til denne og flere andre tomter i kvartalet.
Her ble det planlagt et kombinert forret-
nings- og boligbygg med 34 leiligheter og
parkeringsplasser i kjelleren. Byggearbeidet
for Sentrum borettslag startet tidlig på året
i 1986 og ble fullført året etter.
For å bryte opp lengden er byggets seksjoner
forblendet med sementstein med forskjellige
farger. Leiligheter på tre rom og kjøkken
samt egen parkeringsplass i kjelleren fikk
et innskudd på 275.000 kroner og en mån-
edlig felleskostnad på 1850 kroner. Leilighe-
tene ble utrolig populære og 250 medlemmer
meldte sin interesse ved utlysningen.
I 1990 fulgte Rektor Olsens gate borettslag
i Tollbugata, en blokk med boliger med
livsløpsstandard og forretninger, hvor
NBBO fikk ansvaret for boligdelen. Pros-
jektet lå sentralt på Strømsø, i et tradisjons-
rikt område hvor drammensere har bodd og
virket i 350 år. Blokka i nummer 30 skiller
seg spesielt ut med en særpreget fasade i takt
med datidens arkitektoniske strømninger.
Tekst:
Lars-Johan Solheim
I de siste tre numrene av medlemsbladet har du kunnet lese om NBBOs boligbygging fra den spede
begynnelse i 1946 og helt frem til utviklingen av store tomteområder på Konnerud i på 80-tallet.
EN NY TID
MILJØPAKKE DRAMMEN
Drammenselva var livsnerven i byen og en
forutsetning for byens utvikling som ek-
sporthavn for trelast og papir. Fram til vårt
århundre gikk det meste av transporten på
elva, så vi kan med rette kalle den «byens
hovedgate».
Industrien, havnetrafikken og jernbanen la
med årene beslag på de fleste tomter langs
elva. Dessverre ble elva en avfallsplass med
industriell produksjon, og stadig mindre
attraktiv som badeplass og rekreasjonsom-
råde. Og i løpet av de første 50 årene etter
krigen hadde de fleste drammensere vendt
elva ryggen.
Med «Miljøpakke Drammen» ble imidlertid
elva ført tilbake til fordums kvaliteter i
perioden fra 1985-1995. Gamle avløpsled-
ninger ble avskåret og all kloakk ble ført til
renseanlegg. I kjølvannet av dette prosjektet
er det bygget gang- og sykkelveier langs
store deler av elvekanten, og det har blitt
etablert badeplasser og friarealer. Folk har
igjen tatt i bruk elva som rekreasjonsom-
råde og miljøskapende faktor.
BOLIGER LANGS ELVA
NBBO fanget tidlig opp denne trenden og
innså at boliger langs elva ville bli et pop-
ulært tilbud. På et elleve mål stort område
mellom Øvre Eikervei og elva kunne
NBBO i 1986 starte planleggingen av 25
leiligheter. Boligene fikk en tiltalende ut-
forming og ble utformet som eneboliger i
rekke og vertikaldelte tomannsboliger, til
sammen syv bygg like inntil elva.
Borettslaget fikk naturlig nok navnet Elve-
bredden og blir regnet som ett av de mest
spesielle borettslagene som NBBO har stått
for. Med den nære kontakten til elva appell-
erte dette prosjektet til mange av medlem-
mene. Hele 350 søkte på de 25 leilighetene,
og de som fikk tilslag hadde ansiennitet
Sentrum
Elvebredden
I 1990 fulgte Rektor Olsens gate
borettslag i Tollbugata
Elveparken