NBBO Medlemsblad 3-2016

NBBO

Nedre Buskerud Boligbyggelag

NBBO

Nedre Buskerud Boligbyggelag

Allerede i 1960-årene var det enkelte

kritiske røster til denne kraftige blokkut-

byggingen. I 1970-årene ble det langt flere

som mente at denne boligpolitikken var

feil, og at samfunnet og brukerne ville være

langt mer tjent med et variert boligtilbud

hvor det ble lagt mer vekt på produksjon av

rekkehus og andre småhus.

NBBO har helt fra starten og senere ved

enkelte anledninger bygget rekkehus, men

slike småhus var ikke prioritert. De nye

tanker om fremtidens boligbygging fikk

heller ikke umiddelbart gjennomslag i bolig-

byggelaget. Man fortsatte å bygge blokker

gjennom 1970-årene parallelt med at andre

utbyggingsformer ble prøvd ut. Men ved

inngangen til 1980-årene ble det nesten

utelukkende småhus.

Det ble Svingen borettslag på Åssiden som

kom til å innlede den nye byggetrenden i

1973. Det skulle allikevel bli Brøttet bo-

rettslag som for alvor satte rekkehusbebyg-

gelse på kartet i NBBO. Her ble det i løpet

av 1975-1976 tatt i bruk 121 boliger for-

delt på 33 større eller mindre rekkehus.

23 ÅRS ANSIENNITET

Brøttet innledet en nesten sammenhengende

rekke av prosjekter med tomannsboliger,

rekkehus og eneboliger. Fra 1978 til 1986

ble det ferdigstilt 27 borettslag, men bare

tre av disse hadde innslag av lavblokker.

Disse prosjektene var veldig populære blant

medlemmene, og man måtte ha minst 10-

20 års ansiennitet for å ha sjanse til å bli

tildelt bolig. I Hestehagen borettslag var

kravet om ansiennitet faktisk hele 23 år, i

Muusøya borettslag var det hele 85 søkere

til 18 boliger, og småhusenes status ga utslag

i at misunnelige medlemmer gikk ut i dag-

spressen og markerte det urimelig at «Bolig-

byggelagsadelen» fikk de beste boligene.

IHERDIG ARBEID MED Å FINNE

NYE TOMTER

Samtidig med at NBBO gikk over til å

bygge småhus i siste halvdel av 1970-årene,

sank antall ferdigstilte boliger. Den lave

byggeaktiviteten hadde ikke bare sammen-

heng med at prosjektene ble mindre, men at

det også var langt dårligere tilgang på byg-

geklare tomter. Etter en periode med flere

hundre leiligheter under utbygging, ble

aktiviteten redusert til bare 72 leiligheter

under oppføring ved utgangen av 1976.

Tomtemangelen førte i 1977-78 til iherdig

arbeid med å finne nye tomter. Resultatet

ble i første rekke mindre tomter, som egnet

seg for tett- og lav bebyggelse. På lang sikt

satte man sin lit til ferdiggjøring av regulerings-

planene for Konnerud og Åskollen.

STORT BOLIGBEHOV

Drammen kommunes generalplan for

1966-1990 tegnet et positivt bilde av

Drammens utvikling. I 1966 hadde byen i

overkant av 47.000 innbyggere, og dette var

forventet å stige til 74.000 i 1990. I dag vet

vi at 52.000 hadde vært mer korrekt. Men

med utgangspunkt i forventningene om

denne kolossale ekspansjonen beregnet man

boligbehovet til nesten 34.000 leiligheter,

mens man i 1966 bare hadde knappe

18.000. Når vi tar i betraktning alle boli-

gene som også var planlagt sanert, var be-

hovet beregnet til 750 nye leiligheter i året.

Dette var en voldsom oppgave, noe som i

ettertid også viste seg å ikke være realistisk.

KOMMUNENS GENERALPLAN

FØRTE UTBYGGINGEN MOT

KONNERUD

Da generalplanen ble utgitt hadde Åssiden

fortsatt et stort utbyggingspotensiale. Sam-

tidig startet en ti års utbygging av Fjell.

Men hvor skulle ekspansjonen komme etter

1977? Generalplanen hadde resonnement-

et klart: «Når de forholdsvis begrensede

muligheter på Åssiden og Strøtvet er utny-

ttet, er det ikke boligarealer av betydning

igjen på Bragernes-siden, hvis man da ikke

vil bebygge det som er igjen av bymarka og

friarealene innenfor. På sydsiden av elva er

det endel ubebygde områder på Gulskogen

og Pukerud, men disse må egne seg best til

industri. Heller ikke den bratte nordvendte

dalsiden bør bebygges mer enn det som

allerede er gjort, på grunn av de dårlige

solforholdene om vinteren. Det er klart at

man nødvendigvis må komme et stykke

fra bysenteret, og to områder peker seg ut:

Konnerud og Solum».

STOR AVSTAND TIL BYKJERNEN

Konnerud var et naturlig område. Det lå

høyt og fritt med godt klima og praktfulle

omgivelser, og jordsmonnet egnet seg godt

til hager. Men det var ingen tvil om at av-

standen til bykjernen var stor, fra Svense-

dammen til Strømsø sentrum er det nesten

seks kilometer. Generalplanen forutsatte

derfor at Konnerudområdet måtte utbyg-

ges så sterkt at det ble befolkningsgrunnlag

for etablering av et nærmiljøtilbud som var

økonomisk bærekraftig.

Tekst:

Lars-Johan Solheim

På begynnelsen av 1970-årene nådde blokkbebyggelsen sitt høydepunkt.

På Åssiden innviet Åshøgda borettslag sine tre punkthus, og Solåsblokka skjøt i været.

På Fjell ble det bygget en hel bydel av blokker.

TIL SMÅHUS

Fra blokk

KONNERUD FØR UTBYGGING

Konnerud var et naturlig område. Det

lå høyt og fritt med godt klima og

praktfulle omgivelser, og jordsmonnet

egnet seg godt til hager.

Djupdalen

Brøttet

Konnerud, Djupdalen