Verdt å vite nr. 2-2015

12-13 / 16

12 Styreblad Styreblad 13
Ulike tjenesteformer
De aller fleste borettslag velger i dag å kjøpe
sine tjenester når arbeid skal utføres for
fellesskapet, som for eksempel vaktmester-
tjenester. Kjøp av slike tjenester kan enten
skje i form av ansettelse av den eller de som
skal utføre arbeidet eller styret kan inngå
avtale med selvstendige oppdragstakere om
levering av de konkrete tjenestene. Tema
for denne artikkelen er å belyse det rettslige
ansvaret som et styre må være klar over i
forbindelse med det konkrete valget mellom
de to tjenesteformene.
Hvorfor er skillet så interessant?
Distinksjonen mellom de to tjenesteformene
har stor betydning for anvendelsen av en
rekke lovbestemmelser, som igjen vil kunne
medføre ansvar og forpliktelser for styret.
De viktigste reglene finner vi i arbeids-
miljøloven, yrkesskadeforsikringsloven og
skadeserstatningsloven. I tillegg oppstilles
det en rekke offentligrettslige plikter i blant
annet skattebetalingsloven og folketrygd-
loven.
Arbeidsrettslig vil arbeidstakere ha et sær-
skilt stillingsvern, dvs. vern mot usaklig
oppsigelse. I tillegg vil arbeidstaker har krav
på sykepenger de første 16 dagene fra
arbeidsgiver. Videre oppstiller arbeidsmiljø-
loven ufravikelige verneregler for arbeidstid
og kan medføre plikt til overtidsbetaling.
Overfor arbeidstakere vil imidlertid bo-
rettslagsstyret ha en styringsrett, som også
innebærer en rett til å instruere utover det
som kan innfortolkes som en del av anset-
telsesavtalen.
En arbeidstaker vil til forskjell fra en selv-
stendig oppdragstaker få utbetalt vederlaget
som lønn og skal også ha utbetalt ferie-
penger på bakgrunn av det vedkommende
har fått utbetalt som arbeidsvederlag. I henhold
til folketrygdloven § 23-2 må styret sørge
for betale arbeidsgiveravgift, foreta skatte-
trekk av lønnsutbetalingen på vegne av de
ansatte, jf. skattebetalerloven § 5-4 og sørge
for tilstrekkelig med midler til å kunne ut-
betale feriepenger.
Erstatningsrettslig vil styret være erstat-
ningsansvarlig for arbeidstakers feil under
utførelse av arbeidsoppgaver samt for ska-
deforvoldelse på annen manns eiendom
eller person, jf. skadeserstatningsloven §
2-1. Videre plikter styret å tegne yrkesskade-
forsikring for skader og sykdommer en
ansatt måtte pådra seg eller få påvist under
ansettelsesforholdet.
Arbeidstaker eller tjenesteyter?
Etter arbeidsmiljøloven § 1-8 defineres
Advokater fra Svensson
Nøkleby tar opp aktuelle
problemstillinger for
boligselskap i hvert
nummer av “Verdt å vite
Kjøp av tjenester knyttet til driften av
borettslag - styrets valg av tjenesteform
Dette valget kan være av stor rettslig betydning, blant annet i forhold til det arbeids-
rettslige, skatterettslige og erstatningsrettslige. Hva er det som skiller arbeidstakeren fra den
selvstendige oppdragstakeren? Og er det greit å benytte en beboer til utførelse av arbeidet?
Tine Vøien
Når man står midt oppe i en konflikt,
oppleves det ofte som om det ikke finnes
noen vei ut av uføret...
Vårt råd er enkelt: Kom til oss!”
“
kveldsskiftet / foto: pia sønstrød
Svensson Nøkleby Advokatfirma ANS
Nedre Storgate 15 - 17, 3015 Drammen
Tlf 32 25 55 00 •
Erfaring. Kompetanse. Løsning.
Svensson Nøkleby er Buskeruds største advokatfirma med 40 ansatte.
Vi har ekspertise innen de fleste juridiske fagområder, og bistår bedrifter,
private og det offentlige. Vi er medlem av Eurojuris - Europas største
samarbeid av ledende advokatkontorer.
Risikoen for å få en tidkrevende og kostbar konflikt
synker dramatisk dersom man søker profesjonell
juridisk bistand allerede når man skal inngå en avtale.
Har en konflikt først oppstått, bør man benytte
advokater som har rutine på konfliktløsning og
prosedyre for domstolene.
Så enten du trenger hjelp ved inngåelse av avtaler eller
juridisk bistand gjennom vanskelige konfliktsituasjoner,
har vi ekspertise innen de fleste juridiske fagområder.
Velkommen til oss!
Ivar Strømsjordet
Advokat – Partner
Kristine A. Aasgaard
Advokatfullmektig
Jus-
hjørnet
arbeidstakerbegrepet som «enhver som
utfører arbeid i annens tjeneste», jf. også
yrkesskadeforsikringsloven § 2 bokstav b).
Sondringen mellom arbeidstaker, til forskjell
fra en oppdragstaker, beror på en konkret,
skjønnsmessig vurdering hvor følgende mo-
menter kan bli tillagt betydning:
partenes egen klassifikasjon, f.eks. om
avtalen klassifiseres som en arbeidsavtale
eller oppdragsavtale, om arbeidstaker er
innmeldt i arbeidstakerregisteret hos NAV,
om tjenesteyter står registrert i merverdi-
avgiftsregisteret, osv.
plikt til å utføre oppgavene personlig eller
om arbeidsoppgavene helt eller delvis kan
settes bort til andre
hvorvidt vedkommende har anledning til
å påta seg oppdrag/arbeid for andre mens
tjenesteforholdet består
hvem av partene som har risikoen for
arbeidsresultatet
om vedkommende er underlagt styrets
tilsyns – og instruksjonsmyndighet
eierskapet til materialene, verktøy eller
annet utstyr som benyttes.
Det er imidlertid viktig å være klar over at
selv om partenes egen betegnelse av tjeneste-
forholdet er et moment i vurderingen, så vil
dette på ingen måte få avgjørende betydning
dersom det reelle forholdet er annerledes.
Styret må derfor ikke bare ved kontrakts-
utformingen være bevisst om de ønsker å
klassifisere avtaleforholdet som et arbeids-
forhold eller ikke. Partenes opptreden i
ettertid, herunder praktisering av avtalefor-
holdet, vil være vel så viktig i avgjørelsen
om det reelt sett foreligger et arbeidsforhold
eller oppdragsforhold.
Ikke så rent sjeldent ser vi at oppdragsgivere
anmoder om at tjenesteyter innretter seg
slik at han/hun utad fremstår som selvsten-
dig oppdragstaker, dvs. foretar registrering
i enhetsregisteret, merverdiavgiftsregisteret
og sender faktura for utført arbeid. Hvis det
til tross for disse forholdene likevel er slik
at styret har instruksjonsmyndighet, stiller
med alt verktøy og materiell og tjenesteyteren
plikter å utføre arbeidet personlig, så vil
forholdet ganske sikkert bli å betrakte som
et ansettelsesforhold, hvor vedkommende
tjenesteyter blant annet vil kunne ha et rett-
messig krav på fast ansettelse og etterbetaling
av feriepenger. I tillegg vil styret kunne bli
møtt med et regress/erstatningskrav dersom
tjenesteyteren påføres skade eller sykdom
som faller inn under yrkesskadeforsikrings-
loven eller påfører andre person – eller ting-
skade under sin arbeidsutførelse.
Manglende gjennomføring av lovbestemte
plikter er også forbundet med straffeansvar
slik som ved overtredelse av folketrygdloven
og skattebetalerloven.
Avslutning
Styret bør altså være seg meget bevisst ved
valg av tjenesteformen i forbindelse med
utførelse av arbeid for borettslaget, og være
klar over at egen klassifisering av avtalefor-
holdet kan bli utfordret – og omgjort – ved en
eventuell tvist. Bruk av beboer til utførelse
av arbeid for fellesskapet er uproblematisk
så fremt styret iakttar de rettsregler som
gjelder for tjenesteforholdet. Det påhviler
det enkelte styremedlem et personlig erstat-
ningsansvar etter borettslagsloven § 12-1
for tap påført laget ved forsettlig eller uaktsom
handling eller unnlatelse. En særskilt styre-
ansvarsforsikring vil kunne avdempe den
økonomiske risikoen styremedlemmene
påtar seg i relasjon til sitt arbeid for bo-
rettslaget, men som alltid vil det kunne være
tale om begrensninger i forsikringsavtalen
som man må være klar over. Les derfor all-
tid forsikringsavtalen nøye før det legges til
grunn at man er forsikret for ethvert tilfelle.