54-55 / 76
Min vandring langs drammensleva starter på Åssiden. Det er ikke
tilfeldig. For det var her det hele startet med etableringen av Åssiden
elvepark som sto ferdig i 1991.
På veien mot elveparken spaserer vi langs Åssiden Strand forbi en
gammel papirfabrikk som er gjort om til boliger. Det er historisk
sus over bygningen, og synet får tankene til å vende tilbake
til Drammens industrielle storhetstid. Papirindustrien som la
grunnlaget for dagens Drammen, men som også bidro til å gjøre
drammenselva til en av Norges mest forurensede elver. For en som
ikke har opplevd dette selv, så er det rart å tenke på. Men historier
om elvevann som endrer farge ut fra hvilke fargestoffer som brukes
i produksjonen er mange, og at det i tillegg var akseptert at elven
fungerte godt som endestasjon for byens kloakk forklarer jo hvorfor
sentrale myndigheter satte foten ned og beordret full opprydding
på 80-tallet.
Som en lokal perle egner elva seg kanskje ikke særlig godt, den er
mer et smykke. Et smykke som utgjør sjela i Elvebyen. Et smykke
som knytter historien og nåtiden sammen og som det valfartes
rundt, på kryss og på tvers hver eneste solrike fridag gjennom hele
året. Her finner man alle former for smykkebrukere. Alt fra de som
bruker smykket til rekreasjon, lek og moro, til de som bruker det til
å oppnå ukens treningsmål eller slå nye personlige rekorder.
LOKALE
PERLER
NBBO
Nedre Buskerud Boligbyggelag
55
54
NBBO
Nedre Buskerud Boligbyggelag
I Pølsesvingen møter vi en som forsøker fiskelykken rett ved en
stor trelaks som ofte har blitt omtalt i mediene med overskrifter
som «Nå står laksen under vann», noe som pleier å være en sikker
indikator på at vannstanden i elva er høy. Laksen er fra 1999 og er
en av mange skulpturer som befinner seg langs elvebredden.
ÅSSIDEN ELVEPARK
KUNST LANGS ELVE-
PROMENADEN
Kunst har blitt en naturlig del av elvepromenaden og langs den
kilometerlange promenaden på Strømsø er det en rekke skulpturer.
Mange har latt seg avbilde ved Elveharpen som er to skinnende
kuler som står på hver side av drammenselva nedenfor Ypsilon.
Kulene som er fylt med elektronikk omdanner gangbroens
svingninger til vakker sang.
Litt lenger ned står Vannskulpturen som består av en stålkule
stående på tre bein. Både innvendig og utvendig strømmer det
vann over kula. Og som en del av skulpturen er det anlagt en liten
poll og et basseng mot elva. Vannet fra fontenen danner dermed en
foss ut i elva.
Ved bybrua går elvepromenaden videre på en 470 meter lang
trebrygge. I følge Drammen kommune sine nettsider er bryggen på
3500 kvadratmeter og den holdes sammen av svimlende 140.000
skruer. Brygga er populær for båtfolket, og allerede på denne tiden
av året har det dukket opp en og annen båt som ligger og dupper
langs bryggekanten.
Nedenfor brygga passerer vi Turbinskulpturen som illustrerer
den over hundreårige kraftproduksjonen og industrihistorien ved
elva. Langs elvebredden finnes det også en rekke treningsapparater
hvor du oppfordres til å gjøre noen øvelser. Inspirerte og
treningsmotiverte som vi er, så forsøker vi oss, til glede for alle som
sklir forbi i NSBs lokaltog.
På Drammen Camping har sesongen kommet sånn smått i gang, og
lukten av nystekt bacon treffer neseborene i det vi tusler langs den
200 meter lange strandlinja. En ung herremann med nederlandske
skilter på bilen kjemper en ensom kamp med teltet, mens måkene
kretser rundt oss med vaktsomt blikk og kjente skrik.
Åssiden elvepark ligger og bader seg i morgensola. På blikkstille
vann siger to svaner lydløst gjennom sivet mens vi passerer over
på tre små røde trebruer som knytter turnettverket sammen.
Elveparken er et populært sted, med volleyballbane, grillplasser og
badeplass.
Videre på ferden beveger vi oss gjennom Øvre Bragernes
Motorforening sitt anlegg på Muusøya, før vi nærmer oss
Landfalløya. Vi krysser over Landfalløybrua, en bru som har
knyttet Åssiden og Gulskogen sammen siden 1867. Dagens bru er
riktignok fra 1967, men det gamle vippebruspennet er bevart og
står stolt som en historisk referanse på nordsiden av elva.
Veien går videre mot Strømsø langs gjerdet til Gulskogen gård.
Gården som er sjeldent komplett anlegg er verdt et besøk i seg selv,
og er et egnet sted for en rast, men vi har andre mål for turen
og spaserer langs elvebredden hvor vi blant annet kan se Sjøboden
fra «Runtom». En av Drammens få gjenværende sjøboder som ble
flyttet fra «Runtom» til Gulskogen på 70-tallet.