6-7 / 80
NBBO
Nedre Buskerud Boligbyggelag
7
MUSIKKEN FORTELLER OM TIDEN
Store stereoanlegg og små båndspillere
lagde mye lyd. Rockelegenden Jim Morrison
i The Doors døde allerede i 1971, bare 27
år gammel, men mye av det han sto for
var typisk for hele tiåret. “The most im-
portant kind of freedom is to be what you
really are,” var hans livsmotto. Velkjent i
dag, men nye toner den gangen. Sangen
“Hello, I love you. Won’t you tell me your
name?” sier noe typisk om hippietidens frie
kjærlighet. “Break on through (to the other
side)” om eksperimenter med piller og
narkotika for å oppnå andre sinnstilstander,
hvor det også inngikk en livsfarlig flørt med
døden. Og tiåret ble avsluttet med sangen
“The end”, brukt i filmen “Apocalypse nå”
fra 1979, der Francis Ford Coppola skildret
Vietnamkrigens galskap.
I 1975 slo en ny rockesanger igjennom.
Han het Bruce Springsteen, og vi fikk ikke
bare nye toner, men en ny og mer livskraftig,
realistisk innstilling om å gripe tak i eget liv.
I Sverige vant ABBA Melodi Grand Prix, og
fikk oss opp av sofaen for å danse.
FURU FREM I DAGEN
60-årenes plastoverflater og romfartstil
virket nå glatt og kunstig. Vi lengtet etter
mykere verdier og naturmaterialer, og ville
ha velbrukte, gamle møbler i lutet furu,
grønne planter og sivmatter på gulvene. Furu-
møblene, som før hadde vært hyttemøbler,
flyttet nå til byen sammen med bondean-
tikvitetene. Nylagde furumøbler fikk en
ekstra tyngde i form og dimensjon, og tålte
en mer uvøren livsstil. Skinnmøbler ble alle-
mannseie, og store hjørnesofaer med puter
i brunt skinn var populært. Heldekkende
tepper gjorde rommet lunt og lyddempet.
De unge som stiftet bo, strippet gamle
byleiligheter for tapet og linoleum helt ned
til “undertøyet”. Det rene treverket i furu
og gran, som ikke var ment å synes, kom
nå frem i dagen, med sin fine, gamle patina.
FARGER, FARGER, FARGER
Det er overskriften på Jotuns fargekart i
1974. Nå skal det være “Humørfylt og
oppkvikkende eller lunt og hyggelig. Slik
som du vil ha det. Som du vil trives i.” Det
legges vekt på personlighet istedenfor kon-
formitet. Og “Maling er den smidigste løs-
ningen for deg som vil gjøre jobben selv.”
Tapeter og stoffer hadde store mønstre, og
fargene brunt og oransje matchet det gylne
treverket. Til veggmaling ble dyp grønt mye
brukt.
I 70-årene var det et stort skille mellom hva
ulike generasjoner likte. De voksne ville ha
det lunt og dempet, mens de unge gledet
seg over de nye, sterke Fancyfargene og den
blanke Bengalakken. Kontrastfarger frem-
hevet profiler og detaljer.
Selv “hvitevarene” tilpasset seg de nye fargene,
og komfyrer og kjøleskap solgte nå best i
rødt, brunt og grønt.
Tripp-trapp-stolen (egentlig
bare Tripp Trapp) er en stol
som ble lansert i 1972. Stolen
er designet av Peter Opsvik.
TYPISK FOR 70-ÅRENE
Langt hår på både jenter og gutter
Lange skjørt og slengbukser
Indisk filosofi og meditasjon
Naturverndemonstrasjoner
Furumøbler
Sterke farger mot mørke vegger
Charterturer til Syden
Fargefjernsyn
Heldekkende, langflossede tepper.
Store, grønne planter
Skinnmøbler
ble allemannseie
Den originale knestolen
Variable balans ble designet
av Peter Opsvik i 1979.