20-21 / 80
hvis det var noe jeg lurte på. Vi hadde også et veldig solid og sam-
mensveiset styre, sier Svein, som er kjapp med å trekke frem data
som den absolutte største utfordringen.
- Det med data var jo en revolusjon. Det var en tøff overgang for
mange, også for meg. Heldigvis var de ansatte ivrige med å gå på
kurs, for det måtte jo bare læres! Vi forstod jo tidlig at det var den
veien det gikk. Men jeg har tenkt mye på hvordan vi gjorde alt før,
for eksempel med bokføring og bilag, alt var jo så utrolig mye mer
tungvint!
I JEVN VEKST
Mye riktig må han uansett ha gjort, selv om han ikke akkurat er
typen som skryter høyest av seg selv. For opp gjennom de neste
årene fortsatte boligbyggelaget å vokse jevnt og trutt. Svein så
bydeler som Fjell, Åssiden og Åskollen utvikle seg og ta form, og
sørget samtidig for å dekke et behov for stadig flere boliger.
- Det har vært utrolig positivt å følge byutviklingen i Drammen så
tett, og få lov til å være med og bidra til at flere boliger og blokker
ble bygd. Det er tydelig at Drammen har hatt et jevnt behov for
boliger i alle disse årene, for jeg kan ikke huske det noen gang har
vært særlig vanskelig å selge det som har blitt bygd, sier Svein, og
fortsetter:
- Men prisutviklingen, den er jeg mer overrasket over, for det ser jo
ut til at den bare vil fortsette å gå én vei. Det virker nesten som om
det fortsatt er mangel på boliger, til tross for hvor mye som bygges.
PÅ SAMME STED I 50 ÅR
Så godt hadde Svein det på jobb at han ble værende samme sted
i et halvt århundre. Etter 40 år i boligbyggelaget ble han i 2001
beæret med Kongens Fortjenstmedalje i sølv, overrakt av Dram-
- Det var kona mi, Unni, som sa jeg burde finne på noe og ikke bare
gå hjemme. Ja, så da begynte jeg faktisk på et sånt treningssenter.
Der er jeg tre ganger i uka og trener med vekter og apparater, smiler
Svein, som syntes overgangen fra yrkesaktiv til pensjonist var stor.
- Vi går mye tur også. Jeg føler det er sunt å komme seg ut og holde
seg i form, så vi passer på å være aktive. Og så reiser vi en del, og om
ikke lenge skal vi på busstur til Kroatia, tilføyer han.
Svein Hekleberg bor i et stille og rolig nabolag rett ved barndoms-
hjemmet sitt sentralt på Spikkestad. Han snakker i et rolig og be-
hersket tempo, og er behagelig å være rundt. Kanskje var det nettopp
de egenskapene som gjorde at Erik Tyribakken lot ham overta
sjefsstolen til boligbyggelaget i 1972?
BLANT LANDETS YNGSTE
Svein var bare 17 år da han i 1961 ble ansatt som kontorist i Dram-
men Boligbyggelag, som NBBO het den gangen. Fire år senere, i
1965, rykket han opp i gradene og ble regnskapssjef. Det ene førte
med seg det andre, og ”vips” så var han blitt administrerende direk-
tør. For «årene gikk jo så fort», minnes Svein.
- Jeg ble vel en av landets yngste direktører, jeg var jo bare 28 år,
sier han beskjedent.
Og med tittelen fulgte - naturlig nok - et usedvanlig stort ansvar,
uten at Svein lot seg stresse nevneverdig av det. Men var det ikke
kanskje litt overveldende, å bli sjef så tidlig?
- Det var jo litt tøft, det var det jo. Men jeg fikk veldig god inn-
føring i hva boligbyggelaget drev med, og god hjelp av de ansatte
20
NBBO
Nedre Buskerud Boligbyggelag
NBBO
Nedre Buskerud Boligbyggelag
21
PORTRETTET
PORTRETTET
Svein Heklleberg bor i et stille og rolig nabolag
rett ved barndomshjemmet sitt sentralt på Spikkestad