56-57 / 80
LOKALE
PERLER
NBBO
Nedre Buskerud Boligbyggelag
57
56
NBBO
Nedre Buskerud Boligbyggelag
Vårt besøk startet tidlig en onsdag morgen. Solen strålte fra klar himmel når vi tok av
fra riksvei 7 rett ved verdens største bjørnestatue, strategisk plassert mellom et kjøpe-
senter, et hotell og innkjøringen til Bjørneparken. Vi var tidlig ute og fraværet av kø
ved billettluken ga en behagelig start på besøket.
– Velkommen, to voksne, ja. 680 kroner, takk.
Etter at beløpet var trukket fra konto og billettene hadde tikket ut fra skriveren ble vi
forklart at de ga inngang til parken hele dagen.
– Man kan komme gå som man vil. Det kan jo være praktisk dersom dere for eksempel
ønsker å hente noe i bilen, forklarte den hyggelige ekspeditøren.
I tillegg fikk vi utdelt et kart over parken og programmet for dagen. Et program som
viste seg å bidra sterkt til totalopplevelsen.
Etter å ha orientert oss på kartet og lagt en
slagplan for hvordan dagen skulle gripes an,
entret vi parken, og gikk rett inn i årets ny-
het, krokodilleland. Denne nyheten vekket
en del kritiske røster når den ble lansert i
mars i år. Krokodiller og slanger har ikke
så mye med norsk villmark å gjøre, og har
nok heller ikke hatt den store utbredelsen i
Flå gjennom tidene, men det er utvilsomt
spennende for barna, og nokså fascinerende
for oss litt større barn. Og dersom du ønsk-
er å kurere en slangefobi er det ifølge pro-
grammet fullt mulig å møte opp for å holde
en slange. Slikt overmot var imidlertid ikke
noe for oss. Det holder å se dem gjennom
glasset, konstaterte vi, før vi tuslet videre.
Neste stopp på ferden ble et besøk på
rovdyrsenteret, som har som formål å spre
kunnskap om de fire store rovdyrene i norsk
natur. Ved hjelp av korte filmer, interaktive
seksjoner og mer tradisjonelle tekster og
bilder fikk vi en god innføring i rovdyrenes
historie og posisjon i dagens Norge. Sen-
teret er fint opparbeidet, og egner seg godt
for både små og store vitebegjærlige, og
danner et fint bakteppe før man beveger seg
ut i parken for å oppleve rovdyrene på nært
hold.
Med nyervervet kunnskap var vi nå klare
for å bevege oss ut i sola. Rett utenfor døra
åpenbarte det seg et flott landskap, og mens
vi bevegde oss over brua som førte oss
nærmere bjørnene så vi med misunnelse
bort på hinderløypa og lekeområdet som
allerede var fylt opp med lekende barn.
– Den der har jeg lyst til å klatre i, kom det
fra reisefølget mitt mens vi stoppet opp og
så bort på et tårn i massivt tre.
Vi måtte imidlertid innse at snittalderen
vår nok var i overkant høy i forhold til de
øvrige menneskene i tårnet. I stedet tok vi
en titt på kartet og bestemte oss for å gjøre
oss litt bedre kjent med parken i tiden frem
til bjørnene skulle få mat.
På veien stoppet vi opp ved et par geiter
som sto med stussen til og tygde høy. Det
var tydelig at frokosten smakte og at vi
tilskuere ikke var særlig interessante. På
andre siden lå en gris og badet seg i gjørme,
og litt lenger opp i lia var det søte pinnsvin
som tok all oppmerksomhet.
KROKODILLELAND
Ved hovedhenget fikk vi vårt første syn av
bjørner. To majestetiske brunbjørner, som vi
senere skulle få vite var mor og sønn, hadde
oppdaget en dyrepasser i folkemengden og
hadde klare forhåpninger om at en godbit
skulle finne veien ned i henget. Den yngste
bjørnen klatret til og med forventningsfullt
opp i et tre og gjorde seg til etter alle kun-
stens regler, men til tross for god innsats ble
det dårlig med uttelling på matfronten for
bjørnungen. For de bildeglade tilskuerne var
imidlertid showet kjærkomment.
Litt lenger opp i bakken satt en annen bjørn
og tittet bedagelig ned på begivenhetene i
hovedhenget. Godt plantet med stumpen
i bakken, stelte den pelsen sin og tok livet
med ro. Alt tydet på at denne bjørnen lever
et godt liv.
Rett ved den bedagelige bjørnen tok vi fatt
på en trapp som vi ikke kunne se enden på.
Bjørneparken er kupert, noe som er verdt å
merke seg dersom man vurderer å besøke
parken med barnevogn. Det kan bli en
temmelig god treningsøkt, for selv om det
finnes veier som er tilpasset vogner vil man
måtte tilbakelegge mange høydemeter for å
komme frem til de ulike innhegningene.
Gode og varme kom vi omsider til toppen,
hvor vi ble belønnet med en flott utsikt over
deler av parken og området rundt. Her var
også plassen hvor gaupene Flora og Blixten
holder til. På rovdyrsenteret hadde vi lært at
gaupa pleier å sove om dagen.
Men her oppe hadde den ene tydeligvis ofret
søvnen som følge av synet av en sau lenger
ned i parken, og tuslet siklende frem og til-
bake langs gjerdet.
BJØRNEFORING I HOVEDHENGET
Nå var tiden inne for foring av bjørnene i
hovedhenget, og vi tuslet nysgjerrige til-
bake samme vei som vi kom for å få med
oss begivenheten. Nede ved henget er det
romslig med plasser, så det var lett å finne
seg en plass for å få sett de to bjørnene bli
matet på en plattform sentralt plassert i
henget. Denne dagen var det melon og epler
som stod på menyen, og det var tydelig at
bjørnene var fullstendig klar over hva som
skulle skje. Entusiastisk stod de oppstilt på
plattformen og serverte noen ganske kraftige
brøl til tilskuernes begeistring. Dyrepasseren
som var utstyrt med mikrofon fortalte om
bjørnenes historie mens han kastet matbiter
som ble mesterlig fanget av bjørnene. Det
var morsomt å se hvordan disse bamsene
bevegde seg, og hvor enkelte de klatret opp
og ned fra plattformen når dem en sjelden
gang ikke klarte å fange matbiten.
Synet av de sultne bjørnene hadde også på-
virket våre mager, som nå hadde begynt å
rumle i kor. Vi besluttet derfor å oppsøke
et spisested for å sjekke ut menyen, og selv
om forventingene våre ikke var skyhøye
i utgangspunktet, så var både utvalget og
kvaliteten skuffende. Servicen stod heller
ikke i stil til prisnivået, men til tross for en
gryende irritasjon klarte vi å bli mette og
klare for nye eventyr i Bjørneparken. Her
er det verdt å merke seg at parken har flere
grillplasser hvor det står store gassgriller til
fri benyttelse, så dersom du planlegger et
besøk i parken, er vårt stalltips at du tar med
deg og tilbereder maten din selv.
FLOTTE LEKEOMRÅDER
FØRSTE SYN AV BJØRN