10-11 / 76
10
NBBO
Nedre Buskerud Boligbyggelag
NBBO
Nedre Buskerud Boligbyggelag
11
OMFATTENDE REGULERINGS-
ARBEID
Dermed ble kommunens vanskelige tomte-
situasjon snudd på et øyeblikk. Åssidens
jomfruelige jorder kunne by på uante
muligheter for urban ekspansjon, men før
bygging av boliger kunne for alvor starte
måtte kommunen foreta et omfattende regu-
leringsarbeid. Det tok imidlertid ikke mer
enn 5-6 år før DBBLs første boligprosjekt
på Åssiden ble satt i gang. Vårveien Bo-
rettslags tre lavblokker stod ferdig i 1958
etterfulgt av tre større blokker i Elias
Kræmmersvei året etter.
FRA ÅPNE LØKKER TIL
SENTRUMSNÆR DRABANTBY
Ved utgangen av 1950-årene hadde DBBL
bygget 278 leiligheter på Åssiden. På den
samme tiden økte innbyggertallet i bydelen
til nærmere 5000 og området skiftet karakter
fra åpne løkker og nakne fjellsider til en
sentrumsnær drabantby. Utbyggingen av
lavblokk-bebyggelsen fortsatte med rekord-
tempo utover 60-tallet, faktisk så fort at
kommunen ikke klarte å regulere tomter
fort nok for videre utbygging. Utbyggingen
i siste halvdel av 60-årene ble derfor preget
av volumbygg, store blokker med høy ut-
nyttelse av arealene.
ÅSSIDENS PUNKTHUS
Åssiden fikk som konsekvens av dette sine
punkthus på denne tiden. Oppføringen av
Åshøgda Borettslags tre høyblokker dekket
et lenge følt behov i medlemsmassen, siden
DBBL for første gang tok konsekvensen av
at også enslige og barnløse ektepar hadde
behov for leilighet. Noe som førte til at
blant de 216 leilighetene som stod ferdig i
1971-72 var brorparten små leiligheter med
ett eller to rom.
FEM LAVBLOKKER I ÉN
Etter oppføringen av Åshøgda borettslag
var DBBL i en fortvilet situasjon og søkte
å imøtekomme mangelen på byggeklare
tomter med et skikkelig krafttak, et bolig-
bygg så stort at det ga plass til like mange
boliger som fem ordinære lavblokker.
På en 13 mål stor fjelltomt over Kristian
brenners vei fikk DBBL mulighet til å reise
et slikt kjempebygg etter tegning av arkitekt
Axel Kirkhorn. Prosjektet som i dag er godt
kjent som Solås Borettslag kunne ikke unngå
å skape oppsikt og debatt. Byplansjefen var
sterkt imot, men klarte ikke å vinne verken
DBBL eller byplanrådet sitt syn. Regulerings-
forslaget ble vedtatt i mai 1969 og byggingen
av Åssidens nye landemerke kunne starte.
«Det vil bli et stort og vakkert bygg på
Åssiden»
Forventingene i DBBL var store. Års-
beretningen fra 1970 forteller om blokka
med stor entusiasme og fastslår at «det vil
bli et stort og vakkert bygg på Åssiden».
Bygget førte da også til stor begeistring hos
beboere som flyttet inn i 1973. De kunne
glede seg over leiligheter med høy standard
og praktfull og solrik utsikt. Begeistringen
var imidlertid ikke like stor i Solåsblokkas
nabolag. For mange ble den blendende
hvite giganten et fremmedlegeme i dalsiden,
et kjennemerke de fint kunne klare seg
uten. På folkemunne fikk bygningen raskt
klengenavnet «Lofotveggen».
ÅSSIDEN SKULLE IKKE BLI OFRET
PÅ BOLIGNØDENS ALTER
DBBLs utbygging av Åssiden kan for enkelt-
hets skyld deles inn i tre faser.
I perioden fra 50-tallet til begynnelsen av
70-tallet var fortsatt det viktigste poenget å
bygge flest mulig boliger, og det var derfor
nesten utelukkende blokker som ble oppført.
Den eksplosjonsartede utbyggingen fikk til
slutt innbyggerne til å reagere. Åssiden
hadde fått nok av blokk. Debatten økte i
styrke utover 1970-tallet, og bydelspolitik-
erne tok tak i saken og konkluderte med at
Åssiden ikke skulle bli ofret på bolignødens
alter. Takket være lokalt engasjement klarte
man å hindre en fortsatt storutbygging og
bidro dermed til en mer harmonisk bydel.
REKKEHUS I VINDEN
De nye boligidealene som vokste frem på
slutten av 60-tallet og tiltok i styrke utover
på 70-tallet betydde at langt flere mente at
samfunnet ville være mer tjent med et vari-
ert boligtilbud hvor det ble lagt mer vekt på
produksjon av rekkehus og andre småhus
fremfor blokk. Dermed gikk startskuddet
for neste fase av DBBLs utbygging av
Åssiden.
Svingen Borettslag, bestående av rekkehus
var prosjektet som innledet den nye bygge-
trenden i 1973. Det skulle likevel bli
Brøttet borettslag som for alvor satte rekke-
husbebyggelse på kartet, her ble det i løpet
av 1975-1976 tatt i bruk 121 boliger for-
delt på 33 større eller mindre rekkehus.
Etterspørselen etter boliger i feltet ble stor
og mange fikk avslag.
Tekst:
Lars-Johan Solheim
- FRA JORDBRUK
TIL DRABANTBY
Etter andre verdenskrig var Drammen i akutt mangel for tomter til utbygging av boliger,
og det hadde flere ganger blitt reist forslag om å legge Åssiden til Drammen. Bykommunen
applauderte forslagene, mens Lier naturlig nok var mer lunken til spørsmålet. I 1951 var
imidlertid saken overmoden og Åssiden ble en del av Drammen kommune.
Åssiden
Åssiden som tidligere var en del av Lier kommune er i dag Drammens største
bydel med over 12.000 innbyggere.
I 2006 ble Drammen
og Omegn Boligbyggelag slått
sammen med Nedre Eiker
Boligbyggelag og fikk navnet
NBBO, som vi har i dag.
I artiklene bruker vi imidlertid
DBBL som referanse for
å beholde den historiske
konteksten.