12 NBBO Nedre Buskerud Boligbyggelag Hadde mye angst og uro Lavrans Borgen var egentlig på vei til å bli fotballspiller for noen år siden, men angst og uro preget ham så mye i ungdomsårene at han til slutt ga opp satsingen. – Jeg fikk god hjelp med angsten, men det var et stort tomrom i livet som jeg måtte fylle med noe. Da kom interessen for maling, og på videregående malte jeg mye på klærne og skoene til kompiser og venninner. Det ble etter hvert en jobb der jeg malte på sko og klær for folk i hele landet, forteller han. Det var mye «learning by doing», og litt etter litt ble han interessert i kunstdelen av det. Etter videregående har det vært fulltidsjobben hans. – Maling og tegning fikk en stor terapeutisk verdi for meg. Jeg følte at brikkene i livet mitt falt litt på plass, og at jeg endelig hadde funnet min greie. Det var noe jeg klarte å finne ro med, og som gir meg glede og mestring, sier han. Det er viktig for han å ha basen sin i Lier og Drammen og å ha familien sin i nærheten. Da føler han at han lager de beste bildene. – Jeg trenger god energi rundt meg. Angsten og uroen har blitt mye bedre, men jeg er nok litt engstelig av natur. Så det å komme hit omtrent hver dag er helt nødvendig for at jeg skal kunne ha en god balanse i livet mitt, sier han, og legger til: – Også er Eric veldig god da, jeg kan prate med ham om alt, så jeg føler at jeg får noen psykologtimer her innimellom også. Drammenspatrioter Både Lavrans og Eric har brukt posisjonen sin til å gjøre bra ting for andre. Eric har blant annet donert penger til et prosjekt i Afrika gjennom salg av boken «Graffiti Junction». Lavrans har samlet inn flere hundre tusen til Mental Helse Ungdom. Begge er opptatt av å lære bort det de kan til barn og unge. – Vi har en stor rekkevidde og når mange med kunsten vår. Det er givende å bruke posisjonen til å få oppmerksomhet rundt gode saker og å inspirere andre til å synes at det er gøy med kunst, sier Lavrans. Selv om de holder utstillinger både over hele Norge og i utlandet, er de drammenspatrioter til syvende og sist. Det er ekstra stas å gjøre noe for nærmiljøet her i byen. – Hvis man gjør noe i andre kommuner, så drar man dit for å gjøre en jobb. Men både jeg og Lavrans er veldig hjemmekjære, og det er tross alt her man til daglig skal se folk i øynene på gata. Samtidig er det sånn at man ofte får mer motstand hjemme enn i andre byer. Andre steder får man masse skryt, men her får man faktisk høre feilene også, sier Eric. – Det er jo hjemmebane på en måte. Her kan alt fra kollegaer til tidligere medelever, lærere og besteforeldre se verkene når man har utstilling, sier Lavrans. De har allerede gjort mye i og for hjembyen, men drømmer stadig om mer. Først og fremst vil de sette sitt preg på bygget de har studioet sitt i. De har også et ønske og en drøm om mer rullerende gatekunst i bybildet. – Nå er det mange av de samme tingene som ble malt i 2015 som fortsatt står der. Da de ble laget opplevde vi at det skapte en spenning å gå rundt i byen for å se etter veggmalerier. Nå har de blitt så vanlige at det ikke er så mange som legger merke til dem lenger, men det er fortsatt mange vegger som kan ha bruk for et fint og fargerikt kunstverk, sier Eric. Om muligheten byr seg, er kanskje den største drømmen å lage Nord-Europas største takmaleri i Drammen - men de vil ikke røpe mer om akkurat den planen foreløpig.
RkJQdWJsaXNoZXIy MzYyNTM=