NBBO Nedre Buskerud Boligbyggelag 29 Dag viser gjerne Steinar bilder på telefonen av hva han har drevet med siden sist de møttes. En kaffe, et kakestykke og ikke minst gode samtaler... da ungene hans var små, eller som nå i Røde Kors. – Jeg liker å ha noe å være opptatt av utenfor meg selv. Også liker jeg mennesker veldig godt, sier han. Kanskje har han det fra moren sin. Hun var nemlig besøksvenn på sykehjemmet i Svelvik helt til hun en dag flyttet inn der selv. – 1 av 3 eldre mennesker er ensomme. Det er mange flere enn det Røde Kors har mulighet til å hjelpe, og det er derfor fint at de som har litt ekstra overskudd kan bidra. Det koster lite, skaper glede og er en fin ting å gjøre på fritiden, sier Dag. Skille på før og etter slaget Steinar jobbet på sjøen i mange år, og fikk sett mye av verden. Da han gikk i land møtte han kona si, og de flyttet til Drammen i 1969. Allerede 20 år seinere døde kona hans, og da måtte han ta rollen som både mor og far for barna sine. – Den gangen var det ikke vanlig at mennene laget så mye mat og stelte hjemme, så jeg måtte lære meg å gjøre alt det ved siden av full jobb, sier Steinar. Han har aldri giftet seg på nytt etter kona gikk bort, og da ungene flyttet ut gikk det mye tid til snekkerjobben. Han hadde også et snekkerverksted hjemme. – Da jeg fikk slag opplevde jeg at mange av omgangsvennene jeg hadde forsvant, og jeg klarer ikke å snekre lenger. For meg er det derfor et tydelig skille på livet før og etter slaget, sier Steinar. Men klaging ligger ikke for ham. – Det kunne vært verre. Jeg klarer meg selv og kan bo hjemme, det er det ikke alle som kan, sier han. Vi går ut fra kafeen vi møttes på for å hilse på Varg. Steinar lyser opp når den flotte, svarte schäferen kommer mot han. Det er ingen tvil om at møtene med Dag er et lyspunkt i hverdagen hans. DRIV KRAFT
RkJQdWJsaXNoZXIy MzYyNTM=