12 NBBO Nedre Buskerud Boligbyggelag Det er bare han som ser installasjonene ute i naturen, kun ved noen ytterst få anledninger har han med en assistent, datteren eller samboeren. En sjelden gang har folk som er ute og går tur snublet over han mens han jobber. – Disse tilfeldige møtene er kanskje noen av de mest spesielle. Jeg sørger for å bruke god tid og forklarer hva jeg gjør og hva som er tanken bak. Det har gitt mange fine samtaler. Noen har blitt så engasjerte at de faktisk kommer tilbake på kvelden for å se hvordan det ser ut når alle lysene er skrudd på, forteller kunstneren. Å miste kontrollen På den andre siden er det å lage installasjoner til festivaler eller arrangementer hvor publikum kan oppleve kunsten hans i levende live, noe han forsøker å unngå så langt det lar seg gjøre. Han sier det med glimt i øyet, men høyt og tydelig, – Det er det verste jeg veit. Det er så krevende for jeg har ikke kontroll, når installasjonen er ferdig, så må folk få komme å se det. Det er ikke alltid jeg er fornøyd, og den følelsen liker jeg ikke. Med bildene jeg tar i naturen, kan jeg selv velge å ikke vise de frem hvis jeg mener resultatet ikke er bra nok. 150.000 mennesker i Paris Likevel var det å takke ja til å gjøre en stor, åpen installasjon det som førte til det virkelige gjennombruddet. I 2008 tar han med seg over 400 gamle arbeidslamper til Parc des Buttes-Chaumont i Paris under festivalen Nuit Blanche. - Over 150.000 kom for å se, på et tidspunkt var det så mange at parken måtte stenges, det ble min ilddåp. Noe av det kuleste jeg har gjort, men også noe av det absolutt verste, forteller Rune. Uberørt Når du har naturen som lerret må du være forberedt på det uforutsette. Det har Rune har opplevd mange ganger, og det mener han er det beste som kan skje. Han åpner laptopen sin og finner frem et bilde som viser en rekke globuser plassert i et steinete vinterlandskap. – Dette er et av de aller første bildene jeg tok. Det er tatt på Jæren, og det morsomme er at jeg ene og alene valgte stedet for å unngå snø. Men moder jord ville det annerledes denne gangen. Og la igjen et lett snødryss på globusene som Rune møysommelig hadde plassert i vannkanten. Naturen har spilt sin rolle i kunsten og symbiosen er foreviget. – Alt jeg gjør, gjør jeg i respekt for naturen. Når jeg drar fra et sted skal ingen se at jeg har vært der. Det blir en tomhet og en ro i landskapet etter jeg har pakket sammen. Å kjenne på den roen, det er min premie med arbeidet. “Don´t leave the lights on”. Rune blir invitert til å lage en installasjon med Paris som bakteppe, noe han beskriver som et av de store høydepunktene i karrieren.
RkJQdWJsaXNoZXIy MzYyNTM=