NBBO-bladet 2-2021

44 NBBO Nedre Buskerud Boligbyggelag Jeg vokste opp i blokk på sekstitallet. Tre blokker rundt et tun, tre etasjer og åtte oppganger og 48 leiligheter dannet Bo- rettslaget i Vårveien – et lite samfunn i en bydel som vokste fra 2 000 til 10 000 på 10 år. Ikke rart det blei mye rock ´n´ roll. Og det tøyt ut unger overalt. Gudskjelov at det var et etablert samfunn fra før av. Staute folk og et idrettslag som tok imot oss. Og heldigvis var det flust med arbeidsplasser. Jernbanen, jernbaneverkstedet, Osram, Nasjonal (National Industri), Kabel´n (Norsk Kabelfabrikk), Slippen (skipsbyg- geriet Drammen Slip & Verksted), papir- fabrikker, trykkerier og ikke minst Dram- mens Tidende og Fremtiden. Alle jobba og renta var lav. Optimismen var stor. Noe dritt var det selvsagt da også. Men «all» dritten, bokstavelig talt, gikk ut i ælva. Drammensælva var så forurensa at vi kunne gå tørrskodd til Gursken. Og fikk vi en brasme på kroken – var hue av ´n, før vi hadde fått ´n opp! Nok om det. Borettslaget var mitt og vårres univers. Det var et samfunn i miniatyr. Over 120 barn og ungdommer som var produsert av nyetablerte foreldre som kom fra hele landet. Det var også eldre folk og enslige folk. Masse dialekter og mye humør. For oss unga blei det: hu sinna i tredje, han som trur på Jesus i midtblokka, hu med puppa i nerblokka, trønder’n i øverblokkka, hu som drekker i første, han i andre som sover middag hver dag, og blir dønn sinna om vi bråker. Dette var et eldorado, vi måtte forholde oss til en haug av voksenmennesker, ulike familier og forskjellige barn og ungdommer. Og ikke minst – to kjønn. Og dette ga oss et vell av muligheter for påfunn og revestreker. Og et arsenal av kamerater. I tillegg ga blokka oss rom for fantasien. Loft, kjellere, oppganger, fryserom, bombe- rom, vaskerom og et ute-areal større enn en voksen fotballbane. En arena for aktivi- teter med stor A. Det er her tørkestativet kommer inn i bil- det. Hver blokk hadde hvert sitt tørke- stativ. Tørkestativene var hellige for mødrene. Her blei all vask tørka. Om du nærma deg hvitvasken, og ikke minst hvitt, blafrende sengetøy – ja, da fikk vi trøbbel. Og vi elska det. Å gjømme seg i hvitvasken under gjømsel var en sikker vinner. Å lure seg bort i hvitvasken med Mytteriet på Bounty var en drøm. Å spille fotball der under og mellom hvitvasken var mer enn fotball. Og sist, men ikke minst. Ved blokka vår blei området bak tørkestativet et fristed på formiddagen for mødrene våre. Vaska ga ly, og de sola seg i solliv! Dette var mer enn spennende for oss. Her lå fru Guttormsen med verdens flotteste pupper. Her lå fru Wie med en stuss som få kunne matche. Muttern var også fin – sa de i andre. For meg var hu bare trygg og go´. Nå står tørkestativene der, uvirksomme, tause og rustne. Mange veit ikke hva det er engang. Tørka fikses inne – i tørketrommel´n. Noen framskritt er tilbakeskritt. For meg og oss er tørkestativet sjølve symbolet på et godt blokkliv. TØRKESTATIVET AV ØYVIND LARSEN Tørkestativet i Vårveien 33 omrammet av låsbart bur i flettverk. Illustrasjon: Steinar Iversen