NBBO Magasinet 1-2021

58 NBBO Nedre Buskerud Boligbyggelag HUSBANKEN BLIR NØKKELFAKTOREN Da Arbeiderpartiet i 1934 fikk flertall i bystyret ble satsningen på boligbygging trappet opp. Byen fikk 500 nye leiligheter i 1934- 1938. Mot slutten av 1930-årene ønsket kommunen å bygge boligblokker på Sørbyløkka. Prosjektet trakk ut i tid og ble ikke realisert før etter krigen. Det ble derfor det privateide Drammens Byggeselskap A/S som kunne påta seg æren for å bygge byens første boligblokker, først Konnerudgata 10 i 1939, og deretter sidefløyen Rynningsgate 2-4 i 1940. Okkupasjonsårene ødela for den offensive utviklingen. I årene 1942-1944 ble det bygget fire nye boliger i byen! En avgjøren- de viktig begivenhet i etterkrigstiden kom da Stortinget i 1946 opprettet Den norske stats Husbank. Da ble betingelsene så attraktive at alminnelige arbeidsfolk fikk råd til å flytte inn i en nyoppført bolig. HVA SLAGS BOLIGER SKULLE BYGGES? Store blokkprosjekter lot vente på seg. I første omgang ville ini- tiativtakerne fra jernbanemiljøet, men også de ansatte i skofab- rikken på Landfalløya, bygge rekkehus og frittstående 2-manns- eller 4-mannsboliger. Alle disse pionerbyggerne la ned en betydelig egeninnsats på tomtene. Småhusbyggingen monnet lite på boligstatistikken. Bolig- blokker ble derfor DBBLs viktigste utbyggingsform de neste tretti årene. Den aller første blokka var påtenkt på den kommunale tomta Engene 96, et prosjekt som kommunen opprinnelig hadde hatt i tankene siden slutten av 1930-årene. Men da det viste seg at dette prosjektet ville medføre mye kostbar peling til fast grunn, ba DBBL kommunen om å få bytte tomt. En kommunal avfallsplass på Bangeløkka ble etter krigen regulert til boligbygging. Med press på saksbehandlerne og gode venner i bystyresalen, var veien kort til blokkbebyggelse på tomtene Lærums gate 1 og 3. Blokkbebyggelsen på Bangeløkka ble oppført etter de nyeste teorier for byplanlegging. Borettslaget Lærums gate 1 og 3 ble bygget ut med 24 leiligheter og sto ferdig i 1949. På rekke og rad kom borettslagene Neumannsgate 14, Stibolts gate 24 og Stiboltsgate 18, med liknende blokkbebyggelse i det samme strøket. Parallelt med DBBLs prosjekter bygde kommunen bolig- blokker i egen regi. Av økonomiske og praktiske hensyn måtte ambisjonene om kvalitet og romslighet vike for kvantitet. Mangelen på nye boliger i byen var alt for stor til at det var mulig å drive gjennom boligdrømmer BLOKKENE I LÆRUMS GATE Det var ikke enkelt å tegne en praktisk 3-roms leilighet innenfor Husbankens stramme rammer som var begrenset til et nettoar- eal på 60 kvm. Bruttoarealet endte på i overkant av 80 kvm, noe som det faktisk måtte innvilges spesiell dispensasjon for. Rom- fordelingen var: Stue (21 kvm) med koksovn, kjøkken (9 kvm), stort soverom (12 kvm), lite soverom (9 kvm) og bad (2,6 kvm) – i tillegg kom en koks- og matbod i kjelleren. Den smale gangen som forbinder rommene i leiligheten har nok skapt både bannord og frustrasjoner når større møbler skal flyttes ut og inn. På Strømsø: Lærums gate 1-3 borettslag var klar for innflytting i 1949. Lærums gate 4 og 5 ble bebygget senere. Foto: Andreas Nøklebye/Sellæg arkiv. Fødselshjelper: Karl Johansen var styreformann i perioden 1946- 1958 og en av nøkkelpersonene bak opprettelsen av Drammen Boligbyggelag. Foto: Sellæg arkiv. Borettslaget Scheitlies gate 1 ble bygget med 18 leiligheter og sto ferdig i 1957. Foto: Sellæg arkiv.