NBBO Magasinet 4-2020

bakkene som knivet om å være størst. I alle fall fram til 1987, da Planica tok denne rollen helt alene. FRA DYP NEDTUR TIL NY SUKSESS Vikersund havnet etter hvert i en vanskelig posisjon, ikke minst etter bråkete disku- sjoner om lite publikumsvennlige juryav- gjørelser og generelt om vanskelige vind- forhold i Heggenåsen. Det gikk så langt at det ble diskutert å bygge et alternativ til Vikersund, et annet sted på Østlandet. Først med helt nye ambisjoner om hvilken rolle Vikersund burde spille i hoppsirkuset, blant annet anført av den lokale mas- kinentreprenøren Albert Kr. Hæhre, så gjenerobret Vikersundbakken sin opprin- nelige status. De store ombyggingene in- kluderte også flombelysning, som gjorde at det kunne arrangeres renn uavhengig av dagslys. I dag stilles naturlignok spørs- målet om rekordpotensialet er oppbrukt, siden det skal mye hell til for å bli stående støtt nok etter landing på eventuelle svev som er lengre enn den nåværende bakke- rekorden på 253,5 meter. Farts- og vind- forholdene må i tillegg være helt perfekte. HVA ER VIKERSUND HOPPSENTER? Skiflygingsbakken er en del av Vikersund hoppsenter. Senteret har i alt sju bakker. Anlegget eies av Vikersund IF, Modum kommune og Viken fylkeskommune gjen- nom en stiftelse. Bakkene har størrelse K10, K15, K25, K45, K65, K105 og K200. De fem minste bakkene er plastbelagte og kan benyttes til skihopping om sommeren. Skiflygings- bakken har status som nasjonalanlegg. Aksjeselskapet Skiflyvning Vikersund eier rettighetene til å arrangere renn. Ho- vedstyret i Vikersund idrettsforening er aksjeselskapets generalforsamling. Stor- bakken regnes også som fylkesanlegg og støttes økonomisk av fylkeskommunen. I februar 2004 ble det arrangert konti- nentalcup (B-verdenscup) i skiflygings- bakken, det første rennet på dette nivået noen gang i en skiflygingsbakke. Det var i forkant av dette rennet de norske kvinnene med Anette Sagen og Line Jahr i spissen kjempet mot FIS om å få hoppe. NBBO Nedre Buskerud Boligbyggelag 9 1936 Hilmar Myhra 85 1957 Arne Hoel 100,5 1960 Markku Maatela 115 1966 Bjørn Wirkola 146 WR 1967 Reinhold Bachler 154 WR 1986 Piotr Fijas 163 1995 Andreas Goldberger 188 1998 Takanobu Okabe 194 2000 Andreas Goldberger 207 2007 Michael Uhrmann 214,5 2009 Harri Olli 219 2011 Johan Remen Evensen 243 WR 2011 Johan Remen Evensen 246,5 WR 2015 Peter Prevc 250 WR 2015 Anders Fannemel 251,5 WR 2017 Robert Johanson 252 WR 2017 Stefan Kraft 253,5 WR Under kvalifiseringsrennet 15. februar 2015 hoppet Dmitrij Vasiljev 254 meter. Han var dyp etter landingen, så dyp at han berørte underlaget, og ble derfor dømt for fall. Prestasjonen ville ellers ha blitt notert som ny verdensrekord. To hoppere fra Vikersundbakkens nærområde har satt offisielle bakkerekorder: Under VM i 1990 nådde Ole Gunnar Fidjestøl ny bakkerekord med 167 meter, en rekord som ble forbigått i det samme rennet. Tilsvarende satte sigdølingen Frode Håre ny bakkerekord på 187 meter under verdenscuprennett i 1998, men også denne rekorden ble passert etter kort tid. BAKKEREKORDEN I UTVIKLING