NBBO Magasinet 4-2020

NBBO Nedre Buskerud Boligbyggelag 47 Tekst: Advokat Jeanette Østby. Fulford Pettersen & Co Advokatfirma AS Advokatens hjørne Stortinget vedtok i år en ny arv- og skiftelov som trer i kraft fra 1. januar 2021. Den nye arveloven innebærer noen endringer somman må være klar over og denne artikkelen vil i korte trekk oppsummere noen av de viktigste endringene. Barns arverett - Pliktdelsarven til livsarvinger øker og endres hvert år. Pliktdelsarv er arv som arvelater ikke kan råde fritt over. Reglene om at to tredjedeler av arvelaters formue er pliktdelsarv for livsarvingene videreføres, men pliktdelsarvens begrensning oppad økes. Beløpsgrensen er pr. i dag, etter någjeldende arvelov, kr. 1.000 000 per livsarving fra hver forelder. Dette beløpet har vært uendret siden 1980 – tallet. Det var med andre ord på tide at beløpsgrensen ble justert. Grensen for hva en arvelater er pliktig å gi hvert barn med den nye arveloven, øker fra kr. 1.000 000 til 15 ganger folketrygdens grunnbeløp. Pr. 1. mai 2020 er ett grunnbeløp på kr. 101 351, og 15 ganger grunnbeløpet i folketrygden vil i dag utgjøre rundt kr. 1 520 265. Folketrygdens grunnbeløp reguleres hvert år, og den nye ordningen innebærer at pliktdelsbeløpet justeres årlig i takt med prisutviklingen. Dersom man ønsker å begrense hvor mye vært barn skal arve til pliktdelsarven, må dette fastsettes i testament. Hva skjer med de eksisterende testamentene hvor barnas arverett er begrenset til kr. 1 000 000? Det er gitt overgangsregler i den nye arveloven hvor det fremgår at dersom testator går bort innen ett år fra den nye arveloven trer i kraft, vil någjeldende lov gjelde. Dersom du har satt opp et testament hvor du har begrenset et eller flere av dine barns arv til pliktdelsarven, vil beløpet økes fra kr. 1.000 000 til ca. kr. 1.500 000 ett år etter at den nye arveloven trer i kraft. Etter all sannsynlighet vil en beløpsbegrensning på kr. 1.000 000 i testamenter opprettet før den nye loven forstås som at livsarvingenes arverett skal begrenses til det minste beløpet somer tillatt etter arveloven til enhver tid og således bli oppjustert til den nye beløpsbegrensningen på 15 ganger grunnbeløpet. På bakgrunn av den nye arveloven kan det være fornuftig å se på ordlyden i ditt eksisterende testament for å se om man må eller bør gjøre endringer. Rett til bestemte gjenstander. En annen sentral endring i den nye arveloven er at man kan bestemme at en livsarving i testament kan få rett til å få utlagt en bestemt gjenstand uavhengig av verdi og inngripen i pliktdelsarven. Dette er særlig praktisk hvor arvelater ønsker å overlate fast eiendom til en livsarving. Arvingen må i så fall betale det overskytende til boet. Gi bort eiendom når man sitter i uskifte – men fortsatt begrensninger. Etter någjeldende regler er det et absolutt forbud mot å gi bort fast eiendom når man sitter i uskiftet bo. Dette totalforbudet endres i den nye arveloven. Det betyr likevel ikke at det er fritt frem for å gi bort fast eiendom etter den nye arveloven. Ny arvelov bestemmer at man ikke kan gi bort gaver som står i misforhold til formuen i uskifteboet. Mange overføringer av fast eiendom vil fanges opp av denne regelen. Det er også noen andre endringer i arveloven enn de ovennevnte, som for eksempel avslag på arv, avkorting og formkrav som ikke vil bli behandlet her. Det anbefales at du/dere som har opprettet et testament undersøker testamentet deres, og at dere som vurderer å sette opp et testament eller lurer hva som vil gjelde for ditt tilfelle, tar kontakt med advokat for å gjennomgå deres ønsker og gjeldende lovregler. Vi bistår deg/dere gjerne i prosessen. NY ARVELOV – PÅVIRKER DETTE DEG?